Frode Granhus rakk akkurat å fullføre denne boka før han døde i fjor.
Dette er en såkalt Lofoten-krim akkurat som hans øvrige bøker. Han legger handlingen til sitt eget distrikt, med enkle mennesker og værbitte forhold han kjenner svært godt. For de av oss som har vært der oppe er det svært enkelt å kjenne seg igjen.
Frode Granhus: Forsvinningen, Vigmostad & Bjørke 2018, 317 s.
Dette tilfører bøkene hans en egen verdi som gjør at de står i en særklasse. Selv om det er politi-krim han skriver, er det ingen bøker om superhelten, den suverene og uovervinnelige. Her er vi langt fra storbyens kjas og mas – og dens jåleri og uvaner. Menneskene er opptatt av sitt – på godt og vondt.
Det er mye sjø, vind og uvær i bøkene hans, noe som er uungåelig når han har valgt å skrive fra et slikt sted. Du får sjøsprøyt fra sidene. Det gjør godt!
I motsetning til den forrige boka hans, likte jeg denne svært godt. Her er intet metafysisk miks-makseri, men enkle mennesker og tørt brød, for å si det slik. Og du undres til slutt over om det virkelig er forbrytelser han skriver om.
En pensjonert tidligere lensmann kan ikke få en forsvinning fra mange år tilbake ut av hodet. Samtidig skjer uforklarlige ting, som på sett og vis har tråder tilbake til den uløste forsvinningssaken.
Vi har med denne krim-forfatteren tapt en penn som skriver frodige og levende romaner.
