Jeffrey Archer: Fedrenes synder. Clifton-krøniken 2, Vigmostad og Bjørke 2014, 405 s.
For lesere av underholdningslitteratur som ikke setter krav til dypdykk i psykologi og indre konflikter, er dette en grei, lettlest og underholdende bok. Det dreier seg om et utvalg overklassepersoner i den engelske sosietet og deres innbyrdes intriger og kranglier.
Jeffrey Archer er forfatteren som utenom sine fengselsopphold har rukket å slite benken i Underhuset – nå som baron i Overhuset – for det konservartive partiet. Det må jo også nevnes at han en tid var nestformann for det konservatrive partiet. Han skriver også bøker i den lettere sjanger. Flere av dem er bestselgere, også internasjonalt.
Fedrenes synder er del av en serie han kaller Clifton-krøniken som skildrer noen familier og venner i engelsk overklasse. Tidsepoken for denne boka er rundt 1940 og vi følger personene i krigens forskjellige faser.
Det er jo et aldri så lite morsomt poeng at momenter fra denne boka kunne være hentet ut fra forfatterens eget liv, bl.a. dagbokskrivingen i fengsel. Erfaring i svindel og forsøk på å hindre etterforsking er også noe av det Archer har personlig erfaring fra.
Forfatteren tar neppe mål av seg til noen Nobel-pris og dette preger denne boka. Selv om vi savner viktige detaljer og beskrivelser, skildringen av personene mangler dybde, tar handlingen oss med på en grei og underholdende reise. Men dramatikken er det smått med. Selv en spektakulær flukt fra en tysk fangeleir skildres som en speidertur.
Mer enn underholdning er det knapt.
