Viveca Sten: Uten skyld, Schibsted 2011, 393 s.
Viveca Sten lar handlingen finne sted i Stockholms skjærgård i denne nye krim-boka. Men handlingen har et spenn på over hundre år. Parallelt følger vi Nora Linde som har fått vite at mannen er notorisk utro og som dermed søker tilflukt på familiestedet i skjærgården for å få avstand og ro, med en heller mørk familiehistorie fra forrige århundre.
Det er også dette som hever boka fra å være en ordinær kiosk-bok med kjærlighet og sjalusi spritet opp med et lik. Ved å følge en tragisk familiehistorie får vi langsomt skissert opp en bakgrunn og en historie som peker i mange retninger og som gir innspill til faktisk noe som kunne smake av mer dyptloddende skildringer. Her får vi religiøst stivsinn og familevold pakket på oss i grufulle sekvenser.
Den delen av handlingen som finner sted i nåtid er etter min mening langt svakere. Men det hele hører sammen og mot slutten av boka får vi en forklaring på mysteriene som ikke tilhører krimsjangerens rettvinklete a4-løsninger. Her gis det rom for alternativ tenking og faktisk en god del medfølelse for det som skulle være bokas svarte helt eller skurk.
Skildringen av øysamfunnet utenfor Stockhom er også godt tegnet. Vi følger et lite samfunn gjennom hundre år og kommer tett innpå personene.
En helt OK krim-fortelling til sola og påskeveggen.
