Alfred Schnittke: Symphony No.9, Alexander Raskatov: Nunc dimittis, Dresdner Philharmonie, Dennis Russell Davies – dirigent, Elena Vassilieva mezzo-sopran, The Hilliard Ensemble
Alfred Schnittkes siste symfoni – den niende – er blitt beskrevet som et verk ‘fra den andre siden’. Han fullførte symfonien som omtrent det siste han gjorde i livet sitt. Han var allerede lammet av flere slag, den høyre siden hans var paralysert og han måtte skrive ned notene med en skjelvende venstre hånd som han på langt nær var vandt med å bruke. Det ble oppgaven til Alexander Raskatov å fullføre symfonien, i den forstand å renskrive partituret og finne ut hva komponisten hadde ment med de ofte uforståelige notetegnene.
Sånn sett kan man gjerne kalle symfonien ‘skrevet for venstre hånd‘ som en lett omskriving av andre verk i musikkhistorien. Men i motsetning til andre fullførte verk etter komponistens død, eksempelvis Mahlers tiende symfoni, er dette fullt og helt Schnittkes eget verk. Intet er endret, lagt til eller nykomponert.
Alfred Schnittke (1934 – 1998), opprinnelig Volga-tysker, var den betydeligste komponist i Sovjet etter Sjostakovitsj’ død i 1972. Han var selv sterkt influert av Sjostakovitsj og hadde mye av hans skapende ‘galskap’ i seg. Han har etterlatt seg en stor produksjon hvor kammerkonsertene – Concert grosso – i dag spilles mye. Men han står også bak betydningsfulle symfonier og har skrevet musikken til Peer Gynt-balletten som oppføres mye rundt omkring i verden i dag. Mye av musikken sin karakteriserer han som skrevet i ‘polystil’ og mener med det å blande ulike stiler.
Schnittke er slettes ingen vanskelig nymotens komponist. Han holder seg for det meste i det tonale hjørnet og viser av og til overraskende krumspring. Symfoniene hans er ofte rolig anlagt høyreiste verk.
Så også med denne niende symfonien. Du kan ikke unnlate å bli grepet av symfoniens forhistorie men alvoret i de stort anlagte og brede tonene tar deg ganske raskt.
Det er etterhvert blitt en utbredt oppfatning at hans seneste verk er hans mest betydningsfulle. På 1980-tallet ble han erklært klinisk død ved flere anledninger men han lyktes alltid å komme seg. Han flyttet til Hamburg i 1990 men fikk et nytt lammende slag i 1994. Den niende symfonien ble lenge ansett som uleselig. Det er derfor godt belegg for å kalle den en symfoni ‘fra den andre siden’.
Raskatovs verk for vokal og orkester er på ingen måte ment som en fjerde sats til symfonien. Det er derimot skrevet til minne om Schnittke med tekster som Schnittke selv satte pris på. Dermed er denne CD-utgivelsen blitt en sterk minnes-markering av et av de store navnene i 1900-talls musikk.
