Oslo Konserthus 12.2.2015 Beethoven: Leonore-overture, Richard Strauss: Vier letzte Lieder, Dvorak: Symfoni nr 9 (Fra den nye verden), Oslo-filharmonien, Andres Orozco-Estrada, dirigent, Marita Sølberg, sopran
‘Fra den nye verden’ kalte Dvorak sin niende symfoni. Fra den nye verden kom også kveldens dirigent, Andres Orozco-Estrada. Riktignok ikke fra Venezuela som vi er blitt nærmest oversvømmet med av topp-dirigenter de siste årene, men fra nabolandet Columbia. Dermed ikke sagt at det skortet på temperament og engasjement.
Konserten startet med en flott, staut og presis framføring av en av Beethovens Leonore-ouverturer, operaen som senere ble til Fidelio. Klanglig vellyd og riktig teutonsk utforming ga oss en riktig start på konserten.
Marita Sølberg har gledet oss i mange roller på Bjørvika-operaen. Hennes stemme og sanglige kraft er det ingen ting å si på. Her tok hun for seg på øverste hylle, de fire siste orkestersangene til Richard Strauss, de som han helt på slutten av sitt lange liv i en alder av 84 år komponerte i dedikasjon til Kirsten Flagstad.
Det er praktfull musikk. Sopransolisten gled flott inn med sin stemme i den tildels tette orkesterklangen.
Dvorak skrev sin niende symfoni under et opphold i USA i 1890-årene. Symfonien er inspirert av inntrykkene fra den nye verden, folkeliv, natur og ikke minst de enkle melodiene og rytmene han fant hos negrene og indianerne. Det er en sprakende flott symfoni, uten tvil det mest framførte verket av det han har skrevet. Oslo-filharmonien har et spesielt forhold til denne symfonien da de på 1990-tallet framførte den på Proms-konsertene i London og fikk taket omtrent til å løfte seg i Albert Hall.
Orkesteret har fortsatt spensten i behold fra storhetstiden med Mariss Jansons. Det var en flott framføring vi opplevde. Stor jubel i salen og dirigenten var med god grunn overbegeistret.
