Earquake – Verk av Khachaturian, Prokofiev, Nielsen, Segerstam, Sjostakovitsj, Rautavaara, Leifs m.fl.
Helsinki-filharmonikerne dir.: Leif Segerstam Ondine ODE 894-2
Hold deg fast: her kommer den store skjelven!
Bokstavelig talt. For det går unna så membran og øretelefoner dirrer, CD-spiller rister og varige hørselsskader oppstår.
Det dundrer og hopper gjennom en hel CD – før du tror at nok ennå ikke er nok: avslutningssporet er Leifs lydskildrende Hekla-utbrudd, skrevet for 140 manns stort symfoniorkester, kor, orgel, metallkjeder, steiner, ambolter, stålplater, kanoner og annet jern (musikerne insisterte på å bruke hørselsvern under opptaket).
Når et finsk plateselskap drar til med en samleplate kalt Earquake er det verdt å følge med. Her får man servert et utdrag av kjent og ukjent eksplosiv musikk som spenner fra Prokofievs skyntiske suite til Sjostakovitsj, dandert med orkestrale jordskjelv av Ture Rangström, Leif Segerstam, Einojuhani Rautavaara før det hele avsluttes med nevnte Jon Leifs Hekla.
Et klart spekulativt prosjekt, vil puritanerne si. Utgivelser som dette minner betenkelig om ting som Karajans Adagio og liknende. Men tanken her er å presentere musikk med ‘den store skjelven’, uten å legge inn for mye av Vårofferet. Rettere: tanken er å presentere den mest ‘vulkane’ musikken som noengang er skrevet. Og da har ikke Vårofferet noen plass – den er for ‘snill’!
Utvalget er komponert sammen med hensyn til en helhetlig – skjelvet, for å si det slik – og da teller de kjente og spektakulære verkene av Richard Strauss og Igor Stravinskij intet. Prisverdig, for her presenteres musikk man ikke har vært kjent med tidligere, rygg i rygg med mer kjente toneganger. Overgangene er også mesterlig satt sammen, og særlig likte vi at Prokofievs eruptive Ala et Lolly umiddelbart ble fulgt opp av gong-gonger og harper i et roligere parti – Prismer – av Jacob Druckman (det er lagt inn et par rolige partier underveis så man kan trekke pusten). Så rett tilbake tilbake til de primitive stammeritualene igjen med Revueltas Majaenes natt, det er slikt som skaper helhet og gjør inntrykk! Noe å gripe for seg av en ekspressivt tenkende koreograf!
Det er i Leifs vulkanbeskrivende Hekla at det riktig skjelver i de digitale rillene. Før du kommert dit, bør du ha dempet volumet betraktelig. Ikke minst av hensyn til egen hørsel, men også grunnet framtidig naboforhold og egen familie.
Gjør klar for skjelvet!
