Jean-Christophe Grangè: I steinringens tegn, Cappelen 2002 381 s.
 Rovdyrforskeren Diane, skyr menn og fysisk kontakt, etter et grusomt overfall i tenårene. Hun lengter lengter likevel etter å bli mor, og bestemmer seg for å adoptere.
Hun får en liten gutt, Lucien, fra Thailand. Rett etter Luciens ankomst blir de utsatt for en bilulykke og Lucien blir hardt skadet. På sykehuset begynner merkelige ting å skje. Lucien blir behandlet av en akupunktør som senere blir funnet drept. Det viser seg også at han ikke var tilknyttet sykehuset, men kom for å behandle Lucien spesielt. Merkelige fysiske ting skjer med Lucien mens han er i koma, og Diane finner ut at han slett ikke er fra Thailand, men kommer fra et utdødd stammefolk på den mongolske taigaen &Mac246; tsjevenstammen. Lucien er heller ikke den eneste guten fra denne stammen som er kommet til Frankrike nylig. Diane begynner sin egen etterforskning, og befinner seg snart i livsfare. Lucien er nemlig en gutt med uvanlige evner, et utvalgt barn &Mac246; en veiviser. Og ukjente krefter er ute etter sønnen hennes. Hennes eneste mulighet til å finne ut hva som egentlig foregår, er å reise til Mongolia og begi seg ut på taigaen. Det var nemlig her tsjevenstammen holdt til inntil de ble utryddet av en kjernefysisk eksplosjon i et av russernes største og mest hemmelige eksperimentelle kjernekraftverk. Jean-Christophe Grangè har stort sett jobbet som frilans journalist, men han debuterte med romanenPurpurhjertene ( på norsk i 1999) til stor glede for både publikum og kritikere verden over. Grangè beviser at god krim ikke nødvendigvis må være angloamerikansk – I steinringens tegn er spennende, nervepirrende og uhyggelig. Her blandes sjamanisme, kommunisme, drap, parapsykologi og humor sammen til en svært leseverdig smørje. Min eneste innvendig er at det hele blir litt som en amerikansk action film på slutten. Det “tar av” litt for mye – mister all troverdighet., og selvsagt blir det happy ending. Men dette er et hyggelig nytt bekjentskap, utvilsomt et talent vi kommer til å høre mer fra Og boka anbefales absolutt. |
