Joseph Kosma: Les Feuilles Mortees – Chansons til tekster av Jacques Prevert, Raymond Queneau, Jean-Paul Sartre, Tristan Tzara, Marc Lanjean, Constanti, Gaston Montho, Francois Carco, Gaston Bonheur, André Pierre & Jules Marius Déant og Theodor Plivier, klaverstykker
François Le Roux – baryton, medlemmer av Matrix Ensemble, Matthew Hunt – klarinett, Jeff Cohen . – klaver, Decca Entartete Musik 460 050-2
De fleste må nok ha dumpet bort i musikken hans gjennom filmen. Ungarskfødte Joseph Kosma (1905-1969) er først og fremst kjent som filmkomponist til fransk film noire på sitt høydepunkt og sitt lange samarbeid med Jacques Prevert. Han signerte musikken til Carné-filmene Les enfants du paradis og Les visiteurs du soir og har på den måten gått inn i såvel musikk- som filmhistorien.
Men han har også gjort musikken til Jean Renoirs La Grande Illusion foruten en hel rekke samarbeidsprosjekt med Prevert som spenner over ballett, pantomime, oratorier og film. Sangen Les feuilles mortes til tekst av Prevert ble en ‘verdenshit’. Han har også komponert ikke mindre enn tre operaer.
Historien om Joseph Kostma er med andre ord lik andre komponister i Entartete Musik-serien. Østerrikeren Ernst Korngold dro i eksil til USA og ble Hollywood-komponisten framfor noen annen, han skapte blokstavelig talt normen for hvordan western-filmene skulle musikkillustreres, en norm som lever den dag i dag. Kosma på sin side kom mer overens med det langt mindre spektakulære og mere intime franske uttrykket.
Kosma oppholdt seg i Berlin rundt 1930 og ble trukket inn i kretsen rundt Brecht, Helene Weigel og Hanns Eisler. Stundom spilte han klaver i deres teatertrupp. Da nazistene tok makten flyktet han til Frankrike og under okkupasjonen var han på stadig flukt.
Disse sangene stammer fra hele hans tid som komponist. På denne CD’en er også inkludert noen pianostykker han laget i 1932, Chants du ghetto og Dans des automates fra1942.
Françoix Le Roux framfører sangene. Jeff Cohen på klaver spiller en ikke uvesentlig rolle som arrangør og akkompagnatør. Ellers er det medlemmer av Matrix-ensemblet som står for musikkledsagelsen som spenner fra trekkspill til klarinett og strykekvartet.
En viss påvirkning fra Hanns Eisler kan merkes i noen av sangene. Ellers er dette ganske fritt anrettet med et vist spenn i det musikalske uttrykket. Stikkordet er selvfølgelig den franske chansons. Sympatisk, likefremt og innsmigrende låter det, men her og der stikker kampliknende Hanns Eisler-sanger seg fram, slik som i sanger tilegnet motstandskampen.
Men atmosfæren i sangene er først og fremst det intime og visepregete, det lille formatet. Det er også her vi kjenner igjen Postma fra de filmene han musikkillustrerte.
