Vertavokvartetten: Les Vendredis – russisk salongmusikk Simax 1178
Fredagene hos den velstående Beliaeff i St. Petersburg var på slutten av 1800-tallet viktige musikalske begiventer i Russland. Her samlet den musikkelskende Beliaeff rundt seg komponister og solister som framførte forskjellige verk av unge russere, gjerne nyskrevet.
Hans lærer var Ljadov som følte seg hjemme i den nye generasjon av russiske komponister som strevet for et selvstendig nasjonalt tonespråk. Rimskij-Korsakov, Balakiriev og Borodin var alle med i denne kretsen og var hyppige gjester. Noen ganger var også Tsjaikovskij der selv om han tilhørte den ‘europeiske’ retningen.
Beliaeff opprettet senere et noteforlag i Leipzig for å spre denne musikken. Og han lyktes i dette. For over hundre år seinere tar den jubilerende Vertavo-kvartetten fatt i dette notemateriale og velger å utgi det som sin jubileumsplate.
Vertavo-kvartetten har nå eksistert i tyve år. Behørig feiret i presse og ved to jubileumskonserter har de de siste dager fått mye oppmerksomhet. Vi er av dem som mere enn gjerne slutter oss til rekkene av jubilanter.
Fredagsmusikken er det rette for Vertavo-kvartetten. De er ikke noe cross-over band men stiller gjerne opp når jazz- og underholdningsartister trenger assistanse. Således har de vært med på en lang rekke CD-utgivelser selv om det er deres egne åtte CD’er som skal ha den fulle oppmerksomhet. Her tolker de Catl Nielsen og Bartok og oppnår store internasjonale godord, også priser.
Vertavo-kvartetten høres ofte i Wigmore Hall i London og opptrer ellers ofte rundt i verdens konsertsaler. De startet med å vinne en internasjonal konkurranse som tenåringer i Australia. Den gang var Nora Taksdal med, i dag første-bratsjist i Oslo-filharmonien. En annen av orkesterets senere førsterekkemusikere, Elise Båtnes, var også en stund med i kvartetten.
I dag består kvartetten av søstrene Berit Værness og Bjørg Cardas som begge har vært med fra starten, Øyvor Volle og Henninge Landaas.
Deres samling av ‘fredags’musikk fra St. Petersburg er kanskje på grensen, endog over i det som mange foraktelig vil kalle salongmusikk. Det er lett flytende, til tider innholdsløs musikk som glir lett inn i øret. Men vi hører kloen av de store komponistene som Borodin og Rimskij-Korsakov. En spesiell oppmerksomhet har Glasunov fått. Han var den som Beliaeffs mentorvirksomhet fikk størst betydning for. Hen er også bindeleddet mellom Rimskij-Korsakov, læreren til Stravinskij og Prokofiev, og Sjostakovitsj.
I dette perspektivet hører disse fredagskveldene hjemme. Hyggelige sammenkomster med upretensiøs atmosfære og musikk. Men ut av dette kom musikere, komponister og verk som forandret en hel verden. Måtte vi bare ønske at Vertavo-kvartetten har valgt et riktig perspektiv!
