Oslo Konserthus 13.4.2005 John Harbison: Abraham, Ludwig van Beethoven: Symfoni Nr. 9
Ragnhild Heiland Sørensen – sopran, Hege Høisæter – mezzosopran, Ivar Gilhuus – tenor, Ole Jørgen Kristiansen – baryton, Medlemmer fra Oslo Filharmoniens Kor, Den Norske Operas Kor, Den Norske Operas Orkester, dirigent: Olaf Henzold
Ideen til denne konserten oppsto i samarbeid med tidligere biskop i Oslo, Gunnar Stålsett, som også er president for World Conference Religions for Peace, samt det islamske og det mosaiske trossamfunn i Norge. Kristendom, jødedom og islam står alle tre i sentrum i dag for verdens uro. Ofte brukes religionen som årsak, påskudd eller unnskyldning for handlinger som bryter mot freden. Som Gunnar Stålsett understreket i sin korte tale under konserten, disse tre religionene har noenlunde felles opphav og flere av budene er identiske.
Arrangementet skulle med andre ord bidra til å inspirere til forbrødring og fred mellom religionene. Initiativtakerne tror at musikk og andre kulturuttrykk har en viktig rolle å spille i arbeidet med å skape fred. Flere tenker slik, eksempelvis Daniel Barenboim som med sitt West-Eastern-Divan orkester nettopp har dette for øyet.
Den amerikanske komponisten Harbisons verk ”Abraham” ble oppført første gang i Vatikanet for et år siden. Motetten som er skrevet ut for kor og messingblåsere sentrerer seg om Abrahams navn. Verket dannet en introduksjon til denne konserten og ble etterfulgt av korte taler fra en representant fra hver av de tre trosretningene.
Framføringen av Beethovens niende symfoni ble storslagen. Det er nettopp med et slikt bakteppe at denne musikken med Schillers Freude schöner Götterfunken vokser. Grandios, mektig, med store proporsjoner – og med en hensikt. Det er først når musikken blir satt i en sammenheng som denne at den virkelig blir stor.
Mye av framføringen lå i korets hender i den mektige sistesatsen. Olaf Henzold turnerte det hele med sikker hånd. Inntrykket en sitter igjen med etter å ha opplevd slik storslagen musikk satt i en slik ramme er stort.
Da vi kom ut fikk vi en påminnelse om at det dessverre ennå er langt igjen til våre idealistiske håp om fred. De tre mafiamusikerne fra St. Petersburg gjorde sitt til å begrave Beethovens toner med plumpe amerikanske musicalmelodier.
