Berwaldhallen 11.9.2010 Hillborg: Eleven Gates, Mahler: Symfoni nr 5, Sveriges Radios Symfoniorkester, Daniel Harding – dirigent
I Berwaldhallen ble en spenstig Mahler framført av et friskt og ungdommelig orkester. Svensk Radios Symfoniorkester er Stockholms lillebror til det langt mer tradisjonsrike Nobel-orkesteret Kungliga Filharmonikerna.
Det spesielle med denne konsert sett med norske øyne var at Elisabeth Dingstad prøvespilte som orkesterets konsertmester. Den unge norske fiolinisten er i ferd med å etablere seg i den svenske hovedstadens musikkliv og med rimelig kort vei til Oslo får vi sikkert oppleve mer av henne her hjemme i tiden som kommer.
Den lovende unge engelske dirigenten Daniel Harding er for tiden orkesterets sjefsdirigent. Han har vist seg å mestre Mahler med blant annet CD-innspillinger med Wiener-filharmonikerne. I hans hånd sto ikke den femte symfonien tilbake for hva vi har hørt tidligere fra hans side selv om vi nok kan si at han ennå ikke har den tyngden (ihvert fall for den femtes vedkommende) som vi har hørt fra orkestre som Berlin-filharmonien og – faktisk! – Oslo-filharmonien. Det var også detaljer å sette fingeren på, men dette blir bare småplukk. For symfonien fikk en flott framføring med en jublende coda. En god del av dette skyldes orkesteret. Riktignok er det lillebror i Stockholm i symfonisk sammenheng og historisk tradisjon men det har vist seg å ha stor appell og tiltrekke seg topp-dirigenter nettopp ved sin friske og ofte ukonvensjonelle stil. Dessuten på denne konserten lørdags ettermiddag var de lykkelig befridd for tyngende kleskode. Slikt skaper en avslappet holdning og det fremmer bedre kontakt med et publikum som heller ikke var så forferdelig opptatt av det stivpyntete.
Orkesteret spiller friskt og pågående. Så er jo også den femte symfonien til Mahler et riktig festmåltid for et ungt og pågående orkester. Det er store grunner til at dette er blitt Mahlers mest spilte symfoni, noe som ikke bare skyldes den spektakulære fjerdesatsen for harpe og strykere som er mye brukt film-musikk og kanskje det mest kjente av alle Mahler-stykker. Det er også en relativt ‘tung’ symfoni som blir sittende lenge i ørene.
Dessuten er Berwaldhallen ut utmerket konsertlokale. Lyst, tiltalende og formet etter Philharmonie-modellen i Berlin er det utmerket akustikk der og det er fin kontakt mellom sal og podium.
På Sødermalm kunne man altså oppleve et pågående, ungt og friskt orkester kort vei å gå fra den nye trikkelinjen fra Sergels torg til Djurgården. Og med en frisk Mahler svingende lenge i ørene har man fått en perfekt start for en lørdagskveld i Stockholm og Gamla Stan.
