Prokofiev: Symfoni nr. 5, Skyntisk suite op. 20 Bergen Filharmoniske orkester dir.: Andrew Litton BIS SACD 22124
Det svinger frisk av Bergens-orkesterets Prokofiev. Den femte symfonien gies en staut og solid framføring men først og fremst gnistrer det til i den fyrige musikken i Skyntisk suite, musikken til det som var tenkt som ballettverket Ala et Lolly.
Prokofievs femte symfoni er hans virkelige mesterverk på symfoniens område. Det er utvilsomt hans mest framførte verk av hans ‘voksne’ symfonier, for å si det slik (Her holder vi utenom Haydn-spøken, den korte og første symfonien, den ‘klassiske’). Symfonien ble skrevet i 1944 og her fikk komponisten bak den utrolige populære musikken til balletten Romeo og Julie vist at han også er en mester i å skrive symfonier.
Symfonien har i alle år etterpå forsvart sin posisjon som Prokofievs store symfoniske mesterverk. Sammen med de to etterfølgende symfoniene, nr. 6 og 7, viser Prokofiev at han fullt ut mestrer den symfoniske formen.
Ved urframføringen i Moskva januar 1945 hadde konserten blitt stoppet fordi artilleriet hadde spilt opp til seierssalutt over viktige meldinger fra fronten.
På denne CD’en fryder vi oss over at Bergens-orkesteret holdt en stram og rytmisk hånd over verket, særlig i den fenomenale avslutningen av sistesatsen.
Ballettmusikken til Ala et Lolly var fra Prokofievs side tenkt som et slags svar på studiekollegaen Stravinskijs Vårofferet. Han ville vise at også han kunne mestre å behandle dissonerende klanger og skrive musikk som sprutet av villskap og råhet.
Ballettmusikken ble skrevet i 1914 men ble ikke antatt av Diaghilev og hans Russiske Ballett. Prokofiev arrangerte derfor om musikken til Skyntisk suite som ble urframført på Mariinskij-teateret i 1916. Prokofiev bemerket lakonisk i den anledning at ‘prisen på råtten frukt var gått betydelig opp’ for noen opptøyer og skandale slik det skjedde med Stravinskijs verk opplevde man ikke.
Dette er spenstig og rytmisk fengende musikk. Klanglig søker den hen mot det mørke og som i Vårofferet, mot primitive ritualer og overtro.
Bergens-filharmonien har med tidligere CD-innspillinger av Prokofiev, blant annet av ‘søster’-symfonien den sjette, vist at de mestrer Prokofiev fullt ut. Dette er en prakt-innspilling det virkelig suser av!
