Marit Liabø: Hoppe naken, Gyldendal 2007, 261 s.
Marit Liabø skriver frodig og friskt i sin roman som denne gang har handling fra havgapet et-sted-på-Vestlandet.
Simon er lei databransjen og eplekjekke mennesker med raske løsninger. Han finner seg en øy på Vestlandet sammen med kjæresten og går i gang med å få reist på beina et whisky-destilleri. Men ting er ikke så enkelt, å etablere brennevins-produksjon på tjukkeste Bibel-landet er ingen helt enkel sak. Dessuten oppfatter de fastboende ham som innflytter, hvilket han også er.
Kjæresten har store problemer å stri med og svigerinna kaster sine sultne øyne på ham. Det dreier seg også om sterke følelser i form av synd og skam.
Marit Liabøs absolutte sterke side er språket. Hun er levende, frisk og frodig der hun farer fram gjennom sidene. Til tider tar nesten språket hennes fullstendig luven fra det som måtte være av fortelling.
Derfor blir det til at du sitter igjen med lun humring og en god-følelse av å ha lest en forbannet god bok selv om vi innrømme at vi aldri helt fikk grep om historien. Men slik skal de
