Oslo Konserthus 11.9.2014 Vivaldi: De fire årstider, Bach: Goldbergvariasjoner
Oslo-filharmonien, Terje Tønnesen, spillende leder og fiolin, Bugge Wesseltoft, klaver, Knut Johannessen, cembalo, Frode Berg, kontrabass, Heming Valebjørg, trommer
Slik skal det gjøres!
Med Bach og Vivaldi, spilleglade musikere og et frodig overskudd gyver Terje Tønnesen, en håndfull garvete jazz-musikere og noen utvalgte fra Oslo-filharmonienløs på populær barokk-musikk og viser oss at stengslene mellom musikkformene er kunstige, eller rettere. at det egentlig aldri har vært noen stengsler som setter ramme for Vivaldi og Bach, at dagens jazz-musikere trives godt i følge med seriøse orkestermusikere og at resultatet blir over all forventning.
Terje Tønnesens frie versjon av De Fire Årstider har vi hørt før. Men den tåler absolutt et gjensyn. Dette er frodig musikk. lagt inn for improvisasjoner og tape med fyllebråk – høstens grøde og skål – og regndråper, ikke minst ekko(!). Her er den moderne teknikken forent med Vivaldis klassiske fiolinkonserter. Det er storslått og lekende gjort og Terje Tønnesen i solistrollen utfolder seg her kanskje mer enn noensinne. Krokbøyd, tilbakebøyd, sidebøyd, det er nesten så du ikke fatter de fysiske sprellene fra fiolinmesteren på scenen. Lyttende til ekkoet, et spill med en mobiltelefon, jo dette er frodig musikanteri!
Så kommer Bugge Wesseltoft og tre jazzmusikere inn på scenen. Han skal improvisere i Goldbergvariasjoner av Bach, et verk av atskillig større tyngde og format enn Vivaldi. Det er her vi opplever at grensene mellom musikkformene – jazz av i dag og barokk fra Bachs tid – slettes ikke er store. Faktisk er mye likt. Bach åpner jo for improvisasjoner og lek, dette er ingen stivbeint og fastlåst musikk for evig og alltid!
Slik musikk framført som dette setter oss i utrolig godt humør.
