|
Gert Nygårdshaug: Pergamentl, Cappelen-Damm 2013, 390 s.
 En krim med et godt grep, frodig fortellerglede, fantasifull intrige og ikke minst mange artige og morsomme øyeblikk! Gert Nygårdahaug har her skrevet en flott bok. Det er én ting som særmerker Gert Nygårdshaugs forfatterskap framfor noe annet: han eier en frodig fantasi og fortellerglede som ofte kobles opp mot morsomme hint og pek. Dette gjør at mye av det han skriver blir en fryd å lese. Dessuten går han omveien om action og vold. I stedet får vi lange utredninger om god mat (ost!) og kanskje litt vin (Riesling fra Alsass). Årets bok er intet unntak. Snarere tvert imot, dette er opp mot noe av det aller beste jeg noengang har lest av ham! Det artige poenget med at han lar sine krimhelter Fredric Drum og Skarphedin Olsen gjenoppstå pånytt er at han driver gjør med en hel bransje, mens han selv utnytter den! I innledningen til boken beskriver han hvordan en populær forfatter som spesialiserer seg på krimmysterier med tidligere tiders mystiske overlevninger i form av koder, blir tatt livet av. Dette oppdiktede mordet på Dan Brown er et pek Nygårshaug gjør fordi det passer som hånd i hanske inn i hans komplott og fordi han kanskje har et aldri så lite horn i siden på den amerikanske suksessforfatteren. Hele veien bobler det av slike store eller små underfundigheter i fortellingen og dette får deg til gang på gang å trekke på smilebåndet. Det er ikke bare de merksnodige navnene Nygårdshaug forsyner sine personer med, her er også hint til både det ene og det andre i samfunnet vårt. Du frydes rett og slett over å lese denne boka. Den sterkeste siden av denne boken er utvilsomt forfatterens frodige fantasi. Handlingen tar utgangspunkt i det såkalte Voynich-manuskriptet som faktisk finnes men som ennå ikke har latt seg tyde. Rundt dette pergamentstykket danderer Nygårdshaug et komplott mye likt Dan Brown’ mønster. Fiendebildet er tilsynelatende Vatikanet og overtroen(forfatterens betegnelse) i den katolske kirke. Mange har gjort seg den uvane at når de har en krim i hendene må de for spenningens skyld titte bak på de siste sidene først. Dette må ikke gjøres med denne boka! Da går man nemlig glipp av en underfundig historie og herlig lesing. For med den løsningen Nygårshaug har valgt overgår han til og med en Dan Brown i fantasiske eskapader. En innertier til Gert Nygårdshaug! |
