De gamle er best. Sant nok. Det fikk vi oppleve i går med den alltid populære tidligere sjefsdirigenten Jukka-Pekka Saraste.
Selv en populær utøver som Leif Ove Andsnes måtte finne seg i å bli stilt i skyggen.
Oslo Konserthus 12.4.2018 Igor Stravinskij: Symfonier for blåseinstrumenter, Debussy: Fantaisie for piano og orkester, Tsjaikovskij: Symfoni nr. 4, Leif Ove Andsnes – klaver, Oslo-filharmonien, dir.: Jukka-Pekka Saraste
Jukka-Pekka Saraste steppet inn som dirigent ved sykdomsforfall. Han viste oss hvilket gedigent grep han har om Oslo-filharmonien. Dette kom fram i hans lune måte å behandle musikerne på, han kjenner dem godt og har en tilnærming som rett og slett er magisk. Her kan vi snakke om kommunikasjon!
Det toppet seg i en vanvittig flott framføring av Tsjaikovskijs fjerde symfoni. Den satt, for å si det slik!
Det var med en CD-innspilling av denne symfonien og de øvrige av den russiske mesters innspillinger med Mariss Jansons i sin tid at engelske kritikere begeistret utrope dette til å være de beste Tsjaikovskij-innsillingene som noengang var gjort! Det satt igjen i fingrene om ikke i ‘ånden’ kan vi si!
Leif Ove Andsnes kan få det meste til å glitre. Men det spørs om Debussys ungdomsverk Fantaisie var det rette. Vi fikk faktisk ikke noe særlig ut av det, da satt det bedre når den populære pianisten satte i med et av Debussys klaverstykker som ekstranummer.
Debussys verk er et av de absolutt sjeldne. Det framføres ikke for ofte og inngår ikke i de standardverkene vi gjerne hører fra denne populære komponisten. Forståelig nok, selv om det var lagt i de beste hender med Leif Ove Andsnes.
Tsjaikovskijs fjerde symfoni er en symfoni med spektakulær utadvendthet, med fanfarer, dristig pizzzicattospill og herlige passasjer! Her viser komponisten seg fra sin mest godhjerta side selv om omstendighetene rundt ham og livet hans kanskje ikke var av de aller beste. Herlig spill og varmt og friskt framført! Vi hadde en stor opplevelse med denne symfonien – og ikke minst dirigenten!
