John Tavener: The Hidden Face, Apokatástasis, Nipson, John Taverner: Sanctus & Benedictus, John Ward: In Nomine I, In Nomine II, Picforth: In Nomine, Purcell: An Evening Hymn
Fretwork, Michael Chance – countertenor Harmonia Muyndi HMU 907285
I den bølgen av stille, sakral og nyenkel musikk som for alvor slo inn over musikklivet på midten av 90-tallet, merket vi oss flere ting. Det var under denne at Arvo Pärt fikk sitt gjennombrudd som komponist, at Jan Garbarek sammen med Hilliard Ensemble fikk sin største suksess noensinne og at Gorecki kom med den klassiske CD-innspillingen som er det mest solgte klassiske verket noengang, hans tredje symfoni.
Engelskmannen John Tavener er det tredje store komponistnavnet som kan knyttes til denne bølgen. Navnet må taes på alvor, det er hans døpenavn og er bare tilfeldigvis nesten likt med 1500-talls komponisten John Taverner. Men likheten i musikkspråket er sterkt påfallende, fem århundrer til tross.
Det er også en annen ting som særmerker ham sterkt. Han har en gresk-ortodoks overbevisning og likesom Arvo Pärt låner han øre til gammel bysantinsk kirkesang. Nipson bygger eksempelvis på på et bysantinsk skriftsted på en fontene i Konstantinopel. Apokatástasis er gresk og står for ‘en åndelig tilstand av ekstase’. Alle disse verkene er fra slutten av 90-tallet.
Det er også andre verk på denne CD’en. Nesten-navnebror John Taverner er representert med et utdrag fra en messe. John Ward som levde på 1600-tallet og Henry Purcell er også representert.
Tidligensemblet Fretwork står for denne innspillingen. De har i sin midte den kjente kontratenoren Michael Chance. Taveners The Hidden Face var skrevet for denne gruppen som forøvrig her lar seg høre på feler, obo og tibetanske klokker.
De forskjellige musikkstykkene glir fint og organisk inn i hverandre. Det er helt utmerket å kombinere Taveners musikk med århundregammel musik, det setter musikken i perspektiv og er med å binde de forskjellige århundrene sammen. Slik viser han oss at musikk står hevet over tiden.
