Wilbur Smith: Nilens hemmelighet (original: The Quest), Cappelen 2007, 528 s.
Wilbur Smith har med årene fått seg en status som en av verdens mest leste av nålevende spenningsforfattere. I så måte er det kanskje bare Dan Brown som kommer opp mot ham, om han i det hele tatt gjør det.
For der Dan Brown holder seg til den moderne tid, gjerne lagt i former med framtidens teknologiske eventyr, beveger Wilbur Smith seg i historien. Han skriver om det afrikanske kontinent, spennende oppdagelsesferder og nyreising. Bøkene om Courtney-familien er kanskje de mest kjente.
Men han har også bøker med emner fra det gamle Egypt, eller hvor oldtidens myter, sagn og eventyr er blandet inn i nåtidens opplevelser. Årets bok, Nilens hemmelighet, er holdt i den tradisjonelle linjen. Her er ingen blanding av nåtid og fortid. Hele handlingen foregår for flere tusen år siden selv om forfatteren tar seg dristige referansesprang gjennom århundrene her og der.
Uår herjer Egypt, Nilen har tørket ut og folk dør av ubestemmelige sykdommer. Vismannen Taita leder en ferd langt oppover Nilen mot dens kilder i fjellene sørpå for å finne årsaken til at vannet ikke lenger flommer livsbergende fram. Det blir en ferd med mye eventyr, halsbrekkende fantasi og magiske krefter. En kan ikke unngå å merke at Wilbur Smith har latt seg påvirke av feberen som er skapt rundt Ringenes Herre og Harry Potter, for den saks skyld også Star Wars. Det overnaturlige magiske er et ledende tema i boka, for vismannen Taita eier kraftens egenskaper i fullt monn i sin kamp mot de onde krefter. Sånn sett er dette en bok som beveger seg i eventyrenes verden, med det irrasjonelle i overnaturlige opplevelser og i en verden som på mange måter ikke er virkelig.
Men boka er godt skrevet, fabelaktig godt. Det er spennende lesning og de fem hundre sidene tar alvorlig tak deg. Det er ikke til å undres over at boka akkurat nå topper bestselgerlistene i Storbritannia etter at den ble utgitt her tidligere i år og at den er utropt som nummer en-bok av New York Times.
Wilbur Smith tilhører ikke den forfattergenerasjon man kan karakterisere som politisk korrekt. Født i daværende Rhodesia og med utdannelse fra apartheid-tidens Sør-Afrika er det ikke å skjule at mye av tankegodset om den hvite manns overlegenhet går igjen i bøkene hans, særlig i sagaene om Courtenay-familien. Dette sagt selv om bøkene hans ble forbudt under apartheid-regimet og han selv var en høylydt motstander av det.
Men han skriver forbannet godt og denne nyeste boka hans er intet unntak.
