Jan Garbarek: Rites
Jan Garbarek, Rainer Brüninghas, Eberhard Weber, Marilyn Mazur, Bugge Wesseltoft, Sølvguttene, Jansug Kakhidze ECM 1685/86
Rites er en fabelaktig innspilling, med musikk som spenner fra halling og joik til swing og rock, fra jazz til korsang, hvor saxofonen legges inn som stemme. Dette er i et nøtteskall Jan Garbarek akkurat nå.
Det er sug i denne musikken. Sterkest inntrykk gjør de partiene der Garbarek slipper seg løs i en klangverden med bruk av synthesizer og Bugge Wesseltofts assistanse på tangentinstrumenter. Her smelter forskjellige uttrykk sammen, at Garbarekopprinnelig er en saxofon-utøver kommer i bakgrunnen. Det er helhet over dette, en slags ‘Gesamtkunst’. Vi finner linjene også til det toneuniverset der han lekte seg med Hilliard-Ensemblet for et par år siden i tolkninger av middelaldermusikk.
Mesteparten av musikken er Garbareks egen. Unntaket er et hyllestspor til Don Cherry og et spor med den georgiske musikkpersonligheten Jansug Kakhidze som synger en låt med sitt eget symfoniorkester. Ellers er det Garbarek fra ende til annen, sterkt influert av såkalt ‘etnisk’ musikk, uten at det føles utenpåklister av den grunn.
Det er toneskaperen Garbarek som trer fram. Likesom på CD’en med Hilliard-ensemblet evner han på en utrolig måte å videreformidle musikk, omforme det som er originalt til sitt tonespråk og skape dem om til sine egen klangverden. I sin bearbeiding av tidlig vokalmusikk la han saxofonstemmen oppå vokalkvartetten som en slags femte stemme. På denne dobbelt-CD’en er det de klanglige rommene han først og fremst utforsker.
Hør tittelsporet både én og to ganger – for det kommer du ikke utenom. Det starter som første spor på den første CD’en og avslutter den andre. Her er det sug, et suggererende driv som bergtar og forfører.
Legg så til en ytterst smakfull ECM-produksjon hvor lydbildet er klanglig rikt.
En milepæl for Jan Garbarek.
