Knut Lindh: Blindebukk, Vigmostad Bjørke 2013, 301 s.
Boka har en fantasifull miks: den blander opp begivenheter i forbindelse med anleggelsen av Gardermoen som hovedflyplass i sin tid og har en handling i nåtid som ender opp i Kanada med både FBI og Ski Politikammer direkte involvert.
I og for seg ville det være greitt nok å ta utgangspunkt i alle de halvklarheter og kanskje også uhumskheter som fant sted da tåkerapportene om Hurum ble forsøkt jukset til – påstås det – med det som følge at Stortinget omgjorde sitt opprinnelige vedtak. En sentral person som på mystisk vis falt ut av et hotellvindu i København kunne også danne et utgangspunkt for en krimintrige.
Så langt så greitt. Men problemet er at i denne boka går det mot slutten helt over styr. Det blir unøyaktigheter og omtrentligheter som leseren må grine på nesa av. Mot en krimromans naturlige spenningsslutt skjønner du altfor tydelig at forfatteren har det for travelt, må rekke tidsfrister og har ikke tid til å tenke seg om og sjekke sitt materiale. Da spriker det og holder ikke til noe fjellstøtt nedslag.
Det er synd for det er mye i denne boka som virket lovende da man åpnet den. Eksempelvis forholdet mellom media og politi som ofte kan bli heseblesende. Eller som sagt alt det som skjedde i forkant av anleggelsen av Gardermoen.
Der skulle vi gjerne ha ønsket en drivende krim hvor forfatteren hadde hatt tid til å tenke seg om!
