White Nights – Valery Gergiev’s Russia, Borodin, Mussorgskij, Tsjaikovskij, Katsjaturian, Prokofiev, Rimskij-Korsakov, Glinka, Stravinskij, Rachmaninov, Ljadov, Sjostakovitsj Mariinskij-teatrets solister, kor og orkester, Wiener-filharmonikerne, Rotterdam-filharmonikerne, dir.: Valery Gergiev Opptak 1989 – 2002 Philips 473 873-2
Dette er en omfattende samle-CD av Valery Gergievs samlete produksjon. På disse to CD’ene får vi to og en halv times musikk med de største feststundene innen russisk musikk som denne nye trolldomskunstneren har gitt oss. Først og fremst med Kirov-orkesteret ved Mariinskij-teater i St. Petersburg men også med Wiener-filharmonikerne og Rotterdam-filharmonikerne.
For dette er riktig festmusikk for de kresne stunder. Her er ikke blinket ut jubalongmusikken for de store galleriene, selv om 1812-ouverturen for fulle kanoner, nederlandske riktignok, og De polovtnesiske dansene har funnet sin plass, men hele symfoniske satser av Sjostakovitsj, Borodin og Rachmaninov og kroningsscenen fra Boris Godunov. Utdrag fra Vårofferet og Ildfuglen hører også med. Og hvem har hørt om Tsjaikovskijs opera Oprichnik?
Den Moskvafødte ossieteren ble 35 år gammel utnevnt som Kirov-teatrets kunstneriske leder og sjefsdirigent, en posisjon han utvidet til å bli total sjef over det gamle tsar-teatret i 1995. Fra første stund ble det suksess. Han hentet fram de gamle skattene fra russisk opera-litteratur og satte først og fremst Rimskij-Korsakov på spilleplanen.
Av de elleve operaene Rimskij-Korsakov etterlot seg er flere blitt spilt inn og gitt ut på CD i Vesten, noen endog videotapet. Prokofiev og Tsjaikovskij har fulgt, Borodin og Glinka også. Ganske raskt bygget han opp ensemblet til å bli et av de mest etterspurte i verden og orkesteret fikk snart en egen status. Der Gergiev har gått foran, har operahus over hele verden fulgt etter. Rimskij-Korsakov og Prokofiev har nå vunnet stor plass i repertoarene verden rundt.
Navngjeten er han for sin enorme energi. På nitti-tallet førte han Kirov-ensemblet ut på heseblesende og sterkt suksessfulle turneer til vestens metropoler, prøver i Paris om dagen, forestilling på Covent Garden i London om kvelden, prøver og forestilling i Paris dagen etter. Og det var med fullt orkester, kor, ballett og solister – samt dekorasjoner i den lett overdådige russiske stil i kofferten!
Turnelivet fortsetter ennå. I sommer skal Kirov-balletten til London og Covent Garden mens Baden-Baden i Tyskland får oppleve en hel Nibelungen-Ring med Kirov-ensemblet ved juletider. Midt i sommertida inntar han og ensemblet Metropolitan-operaen i New York noen uker. Han svipper innom festspillene i Salzburg for å lede Wiener-filharmonikerne i Don Carlos, og besøker med sitt Kirov-ensemble Proms-konsertene i London og Schleswig-Holstein festivalen for å gi en “Prokofiev-aften”.
La oss heller ikke glemme Stockholm, for der er han og Kirov-ensemblet med Sjostakovitsj’ Lady Macbeth fra Mtsensk-distriktet 22. – 23.8. Og vi snakker ennå om august! For når operasesongen i New York begynner vil han være på Metropolitan og lede Stravinskij-forestillinger med Vårofferet og Oedipus Rex.
I dag er Kirov-ensemblet et av de fremste i verden og i mer enn et tiår har det forsynt verdens operascener med fremragende kunstnere. Men Galina Korchakova og Dimitri Hvorostovsky og de andre storhetene foretrekker alltid å vende “hjem”, der de føler de tilhørighet i et ensemble. De foretrekker dette framfor stjernehøye honorarer verden rundt.
I 1997 tok Gergiev i tillegg jobben som sjefsdirigent for Rotterdam-filharmonikerne og ble Metropolitan-operaens første gjestedirigent. Men han er i St. Petersburg 250 arbeidsdager i året, og ingen kan begripe hvor han får sin heseblesende effektivitet fra. Bare se på august. Sommerferie har han på “hytta” i Finland der han attpåtil steller i stand en festival i Mikkeli!
Det er som et eventyr. Valery Gergiev begynte sin gjerning når det gamle Sovjet-unionen brøt sammen. Gradvis forsvant den statlige støtten til kulturen i det omfanget den hadde hatt. Kirov-teatret hadde i alle sosialismens år vært lillebroren til Bolsjoi, men ble nå det toneangivende ensemblet.
Hvordan dette er gått til er et eventyr. Men på disse CD’ene er noe av dokumentasjonen. Bare hør Kirov-orkesteret i den vanvittige versjonen av Vårofferet så skjønner man kanskje litt av hvorfor.
Dette er en festplate. Den er lykkelig befridd for svisker. Bare å inkludere scherzo-satsen fra Sjostakovitsj’ åttende symfoni – den virkelige krigssymfonien med all sitt rabalder – vitner om det. CD-samlingen har fått navn etter Gergievs festival Hvite netter som avsluttes nå i juni. Den har de siste årene trukket til seg omtrent rubbel og bit av internasjonale storheter.
Det sier det meste at Placido Domingo ofte gjester denne festivalen og at han er president i det London-baserte Friends of Kirov. Historien om Gergiev er et eventyr – bare hør musikken hans!
