John Erik Riley: Heimdal, California, Tiden forlag 2011, 873 s.
Denne gigantboka inneholder både glede, latter – og kjedsommelighet. På tross av alle de gode smilene den kaller på er det ikke å skjule at til tider kan lesingen virkelig forårsake smerte – av det unødvendige, det påtatte og rett og slett kjedelige.
John Erik Riley er født i USA men har vært bosatt i Norge i en årrekke og arbeider i dag som forlagssjef (ikke i det forlaget som har utgitt romanen hans). Boka er formelt utgitt på norsk men den er en hybrid av norsk og amerikansk slang. Lange partier er på engelsk. Her går det hulter til bulter.
Dette grepet og masse annet gir romanen en tiltalende og frisk form. Vekslingen mellom det virkelige og det uvirkelige, mellom slap-stick og alvor, mellom fleip og fakta, samt ikke minst raljeringen med kjendisdyrkingen i Norge, er noe av det jeg absolutt satte pris på og som i perioder gjorde dette til en fornøyelig lesing. Ikke minst fotnotene, les den om slanguttrykk!
Historien om kjendiskokkens og hans videreverdigheter i medialivet er skarpt og morsomt fortalt. Den gir noen gode spark til oss. Om dette kunne vi gjerne hatt mer av.
Ni hundre sider er heller ikke det drøyeste vi har vært utsatt for på bokfronten selv om vi ærlig talt må si at det kostet jo litt. Det alvorligste sånn sett er at vi frykter at dette blir problemer med selve innbindingen, boka føltes vanskelig å holde tak i og vi er redd for at innbindingen sprekker/tørker opp etter noen tid (og noen gjennomlesninger).
Men: som helhet synes jeg ikke romanen holder. Selve historien utover kjendiskokkens viderverdigheter i Norge, synes jeg det er lite hold i. Det kan være et fristende utgangspunkt å skrive som amerikaner i Norge og reflektere over forskjellene, eller egentlig likhetene og hvordan det lille landet etteraper det store. Men jeg savnet driv over det som kan være historien om særlig den amerikanske oppveksten, den fenger ikke. Dessuten blir det for mye innholdsløst pjatt-pjatt.
Der hovedinnvendingen min ligger er at dette er rett og slett for mye. Det er en bok med et omfang som rett og slett ikke tar hensyn til leseren. Det dynges på med ord og atter ord på norsk og engelsk side etter side. Tross de mange gode avsnittene i boka blir dette overveldende og anmasende. Særlig må jeg si at de endeløse brevene fra den smågale kjæresten Cordelia kjedet meg inntil nesten det uendelige.
