Johan Theorin: Gravrøys. Gyldendal 2014, 462 s.
Johan Theorins krimhistorier fra Øland har særmerket seg med en rekkke unike kvaliteter. For det første er ikke dette tradisjonelle krim-bøker, det er snarerer fortellinger som spenner over et vidt spekter, hvor fortid, historie, myter og sagn er vevet inn.
Så også med denne siste boka, Gravrøys. Det er rett og slett en fabelaktig god bok, uansett om den bedømmes som krim eller fortelling. Her er en historie – den som går i nåtid – fra sommer-Øland hvor turister og badegjester invaderer øya. Bokas hovedperson eller helt – i den forstand at man kalle ham det – er en 84-åring som lever på gamle minner og det han husker fra sin oppvekst på 1930-tallet. Dette danner også nøkkelen til å oppklare det som skjer i nåtid på øya i disse sommerukene.
Jeg falt umiddelbart for stemningen i boka. Umiddelbart går vi rett inn i sommerøyas hektiske atmosfære der ferieturister i hopetall oppsøker dette sør-Sveriges eldorado med alt det ståk og festliv som hører med. Her er også badeliv, lange strender og rolige refleksjoner.
Det som gjør denne boka unik er hvordan forfatteren blander inn historier fra 1930-tallet og faktiske begivenheter – det er en egen fortelling inne i handlingen fra den store naboen i øst fra 30-tallet og utover. Kjernen er en krimfortelling men underveis dukker du bort i gamle sagn og faktisk nåtidshistorie i en blanding som er en stor roman verdig.
Jeg vil særlig framheve historien fra Sovjet på 1930-tallet. Denne bygger på faktiske historiske kjennsgjerninger som til nå har vært så å si ukjent, at svensker under 30-åras krise emigrerte til det forjettede landet i øst . Men her ventet hard undertrykking og slaveleire. I denne boka er dette skildret på en brutal og utvetydig måte.
Forfatteren lar tydeligvis ikke sin motvilje mot storsvensken, dvs, stockholm’eren, slippe unna. Enten det er på det ville livet på discoteket på stedets resort som de kaller seg eller det er 80-åringens refleksjoner det dreier segt om. Men særlig på discotekets vilie dansegulv avkles storsvensken med sine viftende tusenlaper i baklomma og høy champagne-føring. Ikke minst arroganse.
At hovedpersonen er en 80-åring som stille og langsomt reflekterer over det som skjer rundt ham akkurat nå samtidig som han dukker ned i minner fra 1930-tallet, er en av de store styrkene ved denne romanen. Selve krim-intrigen har jo også et utgangspunkt her. Det skulle være unødvendig å nevne at klassemotsetninger er en av intrigens aksehjul.
Anbefales så absolutt! Men sommer enn en krim.
