Alf van der Hagen: Kjell Askilden. Et liv Oktober forlag 2014 351 s.
Det har vært en stor glede å lese denne boka. Vi kommer svært nært den 85 år gamle forfatteren og mennesket Kjell Askildsen. Han har nå fått så svakt syn at han har måttet legge skrivingen på hylla. I stedet får vi denne biografien eller maraton-intervjuet av ham. Han forteller til intervjueren, Alf van der Hagen, og det er tilrettelagt slik at vi på en måte ‘hører’ hans stemme hele veien.
Det er en ærlig bok. Han går i nesten sjokkerende grad inn på sine dype nedturer og hva han opppfatter som gale valg i livet. van der Hagen holder seg beskjedent i bakgrunnen, bare bidrar med noen supplerende eller opplysende ord her og der. Mesteparten av boka er derfor Kjell Askildsens egne ord.
Kjell Askildsen er novelle-mesteren framfor noen. Han har skrevet noe av det fremste ført i pennen av en norsk hånd noengang. Han står også bak romaner og har opplevd et noen av verkene hans har blitt dramatisert. Det er en renskåren og fortettet stil som preger hans verk.
Selve personen har maktet å holde seg i bakgrunnen, tross de stormene han var oppe i på 1970-tallet, det er likesom hans beskjedne ytre går igjen, ingen store ord eller grensesprengende proklamasjoner.
I denne boka stiger først og fremst personen fram, en du kjenner en del av veldig godt og den andre som til nå har vært mere skjult men som du bare har ant har vært der hele tiden. Alt i barne- og ungdomstida ble han knuget av kristne fundamentalistiske skrekkholdninger. Når han frigjorde seg fra dette stavnsbåndet stilte han seg i kommunistenes rekker (daværende NKP) i 1.mai-toget og opplevde at hjembyen Mandal vendte ryggen til ham for hans debut-bok som de oppfattet som støtende i noen skildringer. Den ble nektet tatt inn i byens bilbiotek og han fikk ikke fortsette i stillingen som byens turistsjef.
I den siste delen av denne intervju-boka får vi nærkontakt med Kjell Askildsens skrivemåte og får lese en god del upubliserte tekster fra haugen av notater og papirer. van der Hagen kan sitere biter av Askildsens notater, hvordan han arbeidet i prosessen med dem, og hvorfor de strandet og ikke ble noe av.
Undertegnete har personlig kjent Kjell Askilden gjennom snart femti år, dvs. fra rundt den tiden han fikk sitt store gjennombrudd og hadde flyttet opp på Ammerud. Jeg har ikke sjeldent opplevd hvordan noen av verkene hans er blitt til – ved et eller annet brunt sted over et kafebord. Her kunne han sitte i timesvis og jeg forestilte meg at han tenkte over et ord, kanskje to, strøk det, satte det inn igjen, og det kunne være dagens økt. På ærverdige Casino – hvor vårt bilde av ham tatt i 1975 er fra – satt han om formiddagen og arbeidet inne i ‘tarmen’, lengst fra folk.
Det knappe er hans merke. Han forteller ikke, han bedriver skrivekunst, understreker han.
Det har vært en utsøkt glede å lese denne boka. Det er en bok om en stor forfatter og om stor skrivekunst. Den varmer.
