Johan Halvorsen: Orkesterverk vol. I – Bojarenes inntogsmarsj, Andante religioso*, Suite fra Mascarade, La mélancolie#, Symfoni nr. 1
Bergens Filharmoniske Orkester, dir.: Neeme Järvi, Marianne Thorsen – fiolin*, Melina Mandozzi – fiolin#
Opptak Grieghallen aug. – sept. 2009 Chandos CHAN 10584
De fleste av oss har et forhold til Johan Halvorsens musikk, enten det dreier seg om Ønskekonserten eller fra et besøk på teatret. Han regnes ved siden av Grieg og Johan Svendsen som en av Norges tre store nasjonalkomponister. Dessuten var han en prominent skikkelse i landets kulturliv.
Størst innsats gjorde han som Nationaltheatrets kapellmester på begynnelsen av 1900-tallet. Det var hans oppgave å lage scenemusikk til teateroppsetningene, noe det ble mange av i årenes løp. Her etterlot han seg en rekke perler, som musikken til Mascarade (på denne CD’en) og Reisen til Julestjernen.
Denne CD’en viser klart skillet – og dilemmaet – i Johan Halvorsens komposisjoner. Han var tildels glimrende når han laget scenemusikk, noe den livlige og friske Mascarade-suiten viser. Men han møtte atskillig større vanskeligheter når han skulle ta for seg de store formene, som symfonier. Hans første symfoni fra 1923 er rett og slett et svakt verk. Den kommer på ingen måte opp mot all den herlige teatermusikken han laget.
Nærheten til teatret er mye av årsaken til at han “traff” så godt og tett med scenemusikk. Han hadde et bitte lite piano stående i et av teatrets kjeller-rom. Her formet han scenemusikken mens prøvene var i gang rett over ham. Om kvelden tok han på seg snipp-kjolen og dirigerte fra teatrets orkestergrav. Det var slettes ikke noen dårlige musikere han hadde til rådighet. Kjernen av Nationaltheatrets orkester ble til Oslo-filharmonien da teatret av økonomiske årsaker var nødt til å oppløse orkesteret i 1919.
Foruten den herlig friske Mascarade-musikken og den første symfonien får vi også høre Bojarenes inntogsmarsj – Ønskekonsertens kjenningsmelodi – og stykkene Andante religioso og La mélancolie for fiolin og orkester. For denne musikkens del er dette en herlig innspilling, symfonien må bare tilfredstille dem som enten er Johan Halvorsen-samlere eller av diverse grunner vil ha ham mer eller mindre komplett. Men det er jo det å si at han har skrevet langt mer enn én symfoni, den andre, Tatum, er av langt annet kaliber.
Der har vi kanskje noe å se fram til. Ellers er det å si at denne musikken ligger godt til rette for Bergens-filharmonien. Johan Halvorsen var jo også en tid teaterkomponist i Bergen og var en tid Bergens-filharmoniens sjefsdirigent. Flere av hans mest kjente komposisjoner har også et umiskjennelig ‘Bergens-preg’.
