Gloria Coates: Symfonier 1*, 7# og 14
Mahler Chamber Orchestra dir.: Christoph Poppen, Philharmonie Westfalen* dir.: Jorge Rotter, Symphonieorchester des Bayerischen Rundfunks # dir.: Olaf Henzold
Naxos 8.559289
Visst finnes de der ute, komponistene som få har hørt om, de som nærmest må leve i det stille med sine verk. Det er ikke bare fordums dager som kan oppvise eksempler på dette (Bach som ‘oppdages’ hundre år etter sin død og Mahler som blir en betydelig komponist først på 1960-tallet). Også i våre dager har vi nok av tilfelle (som Goldschmidt som ‘gjenfinnes’ i en alder av 90 år).
Et av dem er snart 70-årige Gloria Coates. Hun er amerikaner men har valgt å holde til i Europa. Paris og München er for det meste hennes tilholdssteder. Om vi her hjemme oppe i nord kanskje ikke har hørt navnet før, er hun desto mer kjent i miljøet i München, noe denne CD’en klart demonstrer. Her spiller Sør-Tysklands ledende symfoniorkester – hvor Mariss Jansons er sjefsdirigent i dag – og det dirigeres av en annen med referanser tilbake til Norge, sjefsdirigenten ved Den Norske Opera inntil ganske nylig, Olaf Henzold. Opptaket er til og med fra urframføringen i Herkulessal i München i 1997.
Det er altså ikke helt riktig å si at Gloria Coates er ukjent og lever i det stille. I musikkmiljøet i Sør-Tyskland er hun en kjent personlighet og hun har i en årrekke forelest ved sommerkursene i Darmstadt. Men her i Nord-Europa kan vi trygt si at hun er et ukjent navn.
Hun har en imponerende verksliste bak seg. Hele 14 symfonier har vi registrert. Den første komposisjonen fra hennes hånd er datert 1950. Hovedverkene hennes er utvilsomt symfoniene som på langt nær er skrevet i det klassiske formskjemaet. Hun unngår også så langt hun kan å kalle dem ‘symfonier’ heller ‘verk for orkester’.
På denne CD’en presenteres et tverrsnitt av hennes symfoniske produksjon, hennes første og siste symfoni samt den mest betydelige, den syvende fra 1990. Denne har også en tittel tilegnet ‘de som fikk fjernet muren i fred’. Altså et budskap.
Symfonien gjør et mektig inntrykk. De glidende bevegelsene strekker tankene mot uendelighet og evighet. Det er en verden som er spennende og rik å oppleve. Nevnes må også at Olaf Henzold og Den bayerske radioens symfoniorkester framfører dette vanskelige verket på fremragende vis. Du sitter fjetret og lytter.
Men det er ikke budskapene som først og fremst preger disse tre symfoniene. Det som slår en er den utstrakte bruken av kvarttoner og glissandoeffekter – og for den som som er redd for harde pling-plong effekter – musikk uten voldsomme sjokk og bevegelser. Det holdes i en nærmest glidende uendenlig tone. Under kvarttonene og glissandoen kan ligge referanser til gamle hymner og sanger. Til og med toneganger basert på gamle kinesiske skalaer gjør hun bruk av.
Da jeg hørte denne musikken første gang ble jeg forbløffet. Utrolig! Dette er en verden som var spennende å dukke inn i. Gloria Coates’ musikk har den egenskapen at den fascinerer – og fascinerer sterkt. Den er ikke bygget opp på billige effekter, og kan heller sies å være litt vanskelig å strekke seg etter. Men den tar tak i deg umiddelbart. Hun gir oss en verden som er helt særegen.
Hun er et navn det er verdt å merke seg. Samtidskomponist og kvinne, dem er det ikke for mange av!
