Musikk valgt på øverste hylle denne kvelden med en gnistrende Tsjaikovskij og Sibelius i nærmest triumferende jubelsang,
Pianisten Boris Giltburg må vi merke oss først som sist. Make til gnistrende spill er det lenge mellom hver gang vi får oppleve. Han er en ny lysende stjerne på den internasjonale solisthimmelen. Så hadde han valgt en konsert med store muligheter til å briljere. Tsjaikovskijs b-moll konsert kan by på halsbrekkende partier og hører med til de aller mest framførte av alle klaverkonserter. Her var det å kjøre i vei med friske anslag fra første note.
Oslo Konserthus 26.1.2017 Eirik Hegdal: Fables of the Late Early Bird (urframføring), Tsjaikovskij: Klaverkonsert nr. 1, Sibelius: Symfoni nr. 2, Oslo-filharmonien, dir.: Vasily Petrenko Boris Giltburg – klaver
Og han sparte seg heller ikke. Dette ble en festopplevelse!
Det ga seg ikke med dette. Etter pause var det klart for Sibelius’ andre symfon, hans mest spilte, et verk forøvrig orkesteret spilte inn på CD under Mariss Jansons i sin tid. Det ble som en jublende seiershymne. Skrevet i 1902 og med bakgrunn i Sibelius’ engasjement for Finlands frihet og selvstendighet var det ikke vanskelig å tolke dette på annen måte enn som en triumferende frihets- og selvstendighetssymfoni.
Men komponisten ville ikke bekrefte dette. Vi som hører det har imidlertid ingen vanskeligheter med å legge vår oppfatning i det, det ble som en jubelhymne!
Konserten bød også på en urframføring av Eirik Hegdal. Vi fikk såpass med oss at det dreidde seg om en fugl men samme store øyeblikk som vi opplevde med de to øvrige verkene fikk vi selvfølgelig ikke.
.
