Oslo Konserthus 11.1.2012 Nyttårskonsert – Svendsen: Karneval i Paris , Saint-Saëns: Introduksjon og rondo capriccioso, Dukas: Trollmannens læregutt, Chabrier: España, Sarasate: Zigeunerweisen, Rimskij-Korsakov: Capriccio espagnol
Oslo-filharmonien, dir.: Arvid Engegård, Kerson Q Xun Leong – fiolin, Espen Beranek Holm – konferansier
Publikum i et fullsatt Oslo Konserthus møtte opp for å ønske godt nyttår med Oslo-filharmonien i går. Fargesprakende musikk ble servert fra orkesterpodiet og sannelig var det også foretatt betydelige endringer i salen til det positive, noe som for oss fortonet seg som forbedret lyssetting og flotte oppheng mot podieterrassen som ga konserthusets musikere, dirigent og solist bedre innramming og presentasjon. At klangbildet til dels ble overveldende er en unngåelig følge av dette.
Unge Kerson Q Xun Leong har lagt betydelige alen til sin vekst siden vi så ham sist i Oslo under Menuhin-konkurransen for knappe to år siden. Vi husker da en 13-åring som en sped og liten skikkelse, nærmest gråtkvalt der han liten av vekst sto mellom kong Harald og fiolinistlegenden Menuhins datter. Den gang som nå spilte han Zigeunerweisen, et stykke han er godt fortrolig med, såpass godt at han kunne tillate seg noen elegante gags med kveldens dirigent, Arvid Engegård, selv fiolinist av toppklasse. Disse pizzikatto-kneppene viste en utøver som er svært sikker på sitt instrument og den musikken han framfører.
Ennå i skolealder er det ikke å ta i for mye å påstå at han vil ha en stor fiolinistkarridere foran seg. Forskjellen mellom den tydelig sjenerte og nesten bortkomne 13-åringen på Bjørvika-operaens scene i april 2010 og dagens sikre og elegante utøver som røslig 15-åring er stor. De to konsertoppdragene i Oslo og den kommende på Lillehammer nå i januar vil gi ham ytterligere selvtillit og erfaring. Det er ikke akkurat dagligdags for en femtenåring og sette seg på flyet fra Kanada til Oslo for å være solist i konserter med tilsammen flere tusen publikummere og med et fremragende symfoniorkester. Vi ønsker ham til lykke i fortsettelsen – og velkommen tilbake!
Programmet denne kvelden var fargesprakende og spanskinspirert. Kanskje ble det litt for øredøvende med det som vi oppfattet som klare forbedringer med akustikken – men er ikke det egentlig til det bedre?
Arvid Engegård steppet inn på kort varsel grunnet sykdom fra den opprinnelig annonserte dirigenten. Han begynner å få god rutine med Oslo-filharmonien nå etter å ha dirigert et ikke lite antall konserter.
Vi kan ikke forlange ny lyssetter og scenograf til hver konsert med Oslo-filharmonien, men sannelig ga dette mersmak.
En nyttårskonsert som gir løfter om hva vi kan vente oss i det nye året!
