Oslo Konserthus 9.12.2012 Mahler: Symfoni nr. 8, Oslo-filharmonien, dir.: Jukka-Pekka Saraste, sangsolister: Turid Karlsen, Erika Roos, Hilde Haraldsen Sveen, Marianne Beate Kielland, Maija Skille, Per-Håkan Precht, Tommi Hakala, Magne Fremmerlid, kor: Oslo Filharmoniske Kor, Sølvguttene, Grex Vocalis, Kammerkoret NOVA, Oslo Domkor, Vestre Aker kammekor
Fullt trøkk for alle ffff’er i orgel og seks kor i en massiv åpnigsakkord i E-dur. Inne i der skulle det være et orkester et sted. Men det ble borte i det veldige drønnet av åpningsakkorden. Først etter noen taktslag registrerer vi også fioliner og andre orkesterinstrumenter.
Mahlers åttende er et verk av gedigne dimensjoner. Det er en vokalsymfoni tvers gjennom og ikke bare med bruk av kor og solister som i et par foregående symfonier av ham (2 og 3). Her er solister og kor – hele seks i går! – med fra starten. Og tekstene er ikke heller av det helt lødige slaget. Latin og midderlalderhymne i den første halvtimen, dernest sluttscenen av Goethes Faust del II hvor sjelen til Faust er reddet unna klørne til Mefistofeles og løftes mot himmelen. Engler og patere, all slags autoriteter, opptrer med hentydninger til Gretchen omdet evige kvinnelige – ewige weibliche – som noe av det sentrale. Som med Goethes tekst slutter dette av med en hyllest til kjærligheten – til eros.
Slik sett er dette en blanding av oratorium og kantate framført i symfonisk form. Men det er også budskapet til komponisten selv der han mente at symfonier skulle inneholde alt og omfatte en hel verden. Med disse tekstene har han såvisst fått med seg det meste!
Det er også det verket av Mahler hvor han avgjort går lengst i forhold til tonaliteten og tøye yttergrensene av det tradisjonelle tonesystemet. Av de som var til stede på urframføringen i München i 1910 var det uten tvil Arnold Schönberg og Anton Webern som var av de mest begeistrete og de førte dette videre inn i sitt nye tone- system, tolvtonerekken. Tilstedeværende Thomas Mann og Stefan Zweig var også av de som lot seg oppildne. Suksessen var den største Mahler fikk oppleve i sin levetid. Det sies at applausen varte i tyve minutter – i Konserthuset i går var det ti. Som medhjelpere til framføringen hadde Mahler Bruno Walter og Otto Klemperer, to dirigenter som senere skulle stå i første rekke utover i århundret for å gjøre Mahlers musikk kjent.
Symfonien gir en pekepinn av hva vi kunne ha i vente hvis komponisten ikke gikk bort bare noen få måneder etter denne urframføringen og etter at han knapt hadde fylt femti. Noe hadde han antydet allerede med sine symfoniske orkestersanger med kinesiske dikt i Das Lied von der Erde og sine langstrakte meditative symfonier – niende og tiende, komposisjoner han ikke fikk oppleve å høre i sin levetid.
Det sier litt om symfonien at den ble komponert i sin helhet i en gnist av inspirasjon sommeren 1906, og ikke over flere sommere som de fleste andre av hans symfonier.
Alle gode krefter forenet seg med framføringen av denne symfonien i Oslo i går. Nærmere fire hundre var i aktivitet, fra orkester til kormedlemmer og solister. Konserthuset viste seg pånytt fra sin nye og sympatiske side med lekker lyssetting, denne gang gikk blåstripene langs sideskjermene oppover bakpodiet hvor korene var, og akustikken – ja, den er blitt prakfullt sympatisk. Fiolinene har skiftet uttrykk fra tørrhet til varme og deres nesten lydløse hvisken i annensatsen var utsøkt. Vi kunne til og med høre de to mandolinenes flotte klimpring mot slutten av annen del.
Solistene var fremragende i sine tildels svært kompliserte partier. Det nytter ikke å framheve hver enkelte men vi vil likevel trekke fram Marianne Beate Kielland, Turid Karlsens sterke sopran og Magne Fremmerlids rungende bass. Jukka-Pekka Saraste regjerte det hele. Arrangementene med sopranen – engelen? – i en losje bak i salen og messingsinstrumentene like ved trappa opp til galleriet ga også ‘luft’.
En festforestilling, uten tvil at dette var sesongens store begivenhet. Konserten gjentas fredag og lørdag og blir tatt opp for senere TV-program og forhåpentligvis DVD-utgivelse.
Gå ikke glipp av den!
