Grieg: Klaversonate e-moll, Syv fuger for klaver, Klokkeklang, Berceuse, Sommerfugl, Melodi, Til våren, Brylluosdag poå Troldhaugen etc.
Mikhail Pletnev – klaver Deutsche Grammophon 459 671-2
Det er alltid hyggelig når andre tar for seg av Norges nasjonalkomponist. Her er det den russiske dirigenten og pianisten Mikhail Pletnvsom framfører sonaten, de syv fugene fra ungdomstiden i Leipzig og et utvalg de lyriske stykkene.
Denne CD’en har en egenverdi: den viser oss at Grieg er noe langt mer enn det søtladne og romantiske, for den saks skyld det ‘norske’, slik vi er vant med å høre ham spilt. Pletnev er på langt nær noen kraftpianist av den russiske skolen. Det lar seg ikke nekte for at det blir ‘schwung’ over klaversonaten, selv om de helt store følelsene blir dempet. Noe i nærheten av overpatos vi ofte hører når denne sonaten blir spilt er det langt fra. Mye av spillet hans er ukunstlet og rent, befridd for mye av banalitetene og føleriet som gjerne følger med Griegs musikk.
Overraskende er det at han inkluderer de syv fugene som Grieg skrev som 19-åring under studietiden i Leipzig. Det er overraskende sympatisk musikk, svært ‘ugriegsk’ og atskillig mer enn studentøvelser i kontrapunkt. De har også en viss tyngde i seg, og det er tydelig å høre at her er Grieg i ferd med å stå fram som en fullmoden komponist. Morsomt!
Det er et utvalg av de mest kjente lyriske stykkene han tar for seg. Uten patos gir han oss en Grieg-tolkning norske pianister burde ha noe å lære av. Framfor alt er det befriende for lytteren å høre kjent musikk spilt på en slik måte. Våren og Bryllupsdag på Troldhaugen får nye dimensjoner ved at han går rett på uten unødige stopp. Her framstår den skotsk-ættede komponisten slik han i hele sitt liv virket: som en virkelig kosmopolitt som tilfeldigvis gjorde bruk av norske folketoner i sine komposisjoner.
