Grieg: I Høst – konsertouverture, Klaverkonsert a-moll, Symfoni c-moll
Noriko Ogawa – klaver, Bergens Filharmoniske Orkester, dir.: Ole Kristian Ruud BIS CD 1191
Intet er mer naturlig enn at Edvard Griegs eget orkester, Harmonien som Bergens Filharmoniske kalte seg den gang, nå spiller inn Griegs orkestermusikk. De CD-debuterer også på platemerket BIS og gir ikke bare naboene Stavanger Symfoniorkester velkommen edel kappestrid, men yter også seriøs konkurranse til det orkesteret som har vært BIS’ fanemerke i Grieg-innspillinger til nå, Gøteborg Symfoniker.
Det kan kanskje fortone seg som nasjonalt selvskryt at vi tør å sammenlikne med et verdensorkester som dette – som i nordisk sammenheng bare har hatt Oslo-filharmonien ved sin side – men vi lar det stå til.
For mye er forandret siden Bergens-orkesterets miserable Sæverud-innspillinger for noen år siden. Først og fremst låter ikke orkesteret så håpløst sidrompa som det dengang gjorde. Det henger ikke noe tungt og bergen’sk over denne innspillingen. Det er ikke bare det nye CD-merket som har ført til denne lykkelige forandringen. Det har skjedd noe med orkesteret selv.
Kanskje har de hatt godt av å se seg selv – et øyeblikk – gått forbi av olje-siddis’ene i sør. Det har ført til nødvendig selvransking og innsikt som de bare har hatt godt av. Når man attpåtil legger en innspillng som dette i hendene på vår for tiden mest erfarne dirigent, østlændingen Ole Kristian Ruud, og attpåtil har en japansk solist i a-moll konserten, har man tatt et avgjørende steg fra å være selvgod og selvnytersk.
For dette er bra. Svært bra. Best av alt er den gode følelsen du har med gjenhøret av denne kjente musikken på de digitale rillene. For her føler man bokstavelig talt at orkesteret mer enn noe annet er på hjemmebane. Orkesteret var jo også Griegs eget. Her residerte han som sjef noen år på begynnelsen av 1880-tallet og en av hans forfedre var konsertmester på 1700-tallet (!). Orkesteret er Nordens nest eldste, bare Det Kongelige Kapell i København har noen år ekstra på baken, men også i europeisk sammenheng er det få som kan matche det i alder.
Det er andre gangen i løpet av få år at orkesteret spiller inn a-moll konserten. Første gang var på begynnelsen av 1990-tallet med en 19-årig friskus fra Karmøy. Den gangen var det knapt noen som kjente til navnet Leif Ove Andsnes.
I 2003 får vi en ukunstlet a-moll konsert, servert uten forventninger av noe slag og hverken uten søtladenhet eller majestetisk pompøsitet. Vi skal ikke stikke under en stol at det er unge Noriko Ogawa som med sitt spill preger denne framføringen. Friskt og uten å være knuget av konvensjoner for hvordan a-moll konserten skal spilles leverer hun en perle av en innspilling. Hun har tidligere spilt med Stavanger Symfoniorkester og avsluttet Festspillene i Bergen med denne konserten i 1999.
Det skal ikke stikkes under en stol at det er a-moll konserten som er det mest interessante verket på denne innspillingen. Bergens Filharmoniske Orkester skal spille inn Griegs komplette orkestermusikk, og noen CD’er bør det jo bli. Det mest interessante i hans orkesterproduksjon er fra tidlige år med a-moll konserten i spissen, kanskje den mest spilte klaverkonserter av alle.
Vi må også se på c-moll symfonien som et ungdomsverk selv om det ble skrevet av en mann som ikke lenger var i ten-årene. Ouverturen I Høstvar et mye spilt verk i komponistens levetid, og den står seg den dag i dag. Symfonien har tilløp til noe forstivnet villet i seg, men denne innspillingen er slettes ikke kjedelig!
Ta da med at BIS bruker en ny teknologi, et system de kaller DSD, Direct Stream Digital technology. Den skal gjøre det mulig å forberede lyden opp til fem ganger sammenliknet med tidligere teknologi. Det gir utslag på frekvensen – og gjett om det høres!
Dette er et utmerket kjøp. Og en flott begynnelse på en serie som lover det beste.
