Grieg: Ballade g-moll op. 24, Lyriske stykker
Staffan Scheja – klaver EMI 7243 5569802 5
 Så er historien om Edvard Grieg over oss igjen. I dag lørdag 26. februar viser NRK2 en dramatisert musikkfilm om Edvard Grieg laget av svenskene Thomas Olofsson og Ture Rangström. Den svenske pianisten Staffan Scheja spiller Grieg, både som person og på klaver.
CD’en blitt med Schejas tolkning av g-moll Balladen og et utvalg av de lyriske stykkene stiller dspørsmålet: hvordan fortoner nasjonalkomponisten seg sett med svenske øyne, eller rettere, gjennom svenske fingre. Vi nordmenn bør ikke ha monopol på å eie og tolke Grieg. Han var en kosmopolitt og tilhører hele verden.
Det er alltid takknemlig å få andre til å spille Grieg. Det får oss til å oppleve komponisten på en helt annen måte enn som nasjonalromantiker.Scheja gjør ikke skam på dette inntrykket. Hans tolkning av g-moll Balladen er renskåret og klar i spillet. Sammenliknet med de tolkningene som foreligger med norske utøvere er det godt å merke at Greg kan spilles uten overdrevet sentimentralitet og føleri.
Da Arthur Rubinstein i sin tid spilte inn g-moll Balladen fikk vi en poetisk og vár tolkning. Scheja skjærer unna mye av det poetiske. Han lytter mer til musikken og klangene. Så får vi heller tilgi at fingeranslagene kan fortone seg noe saklige og ‘svenske’ til tider. Gjennom dette stiger også verkets dramatiske reisning klarere fram uten at det blir for patetisk.
Schejas tolkning av de lyriske stykkene følger det samme mønsteret. Litt på avstand, kan man kanskje si, uten den innlevelse og det engasjementet vi gjerne kunne ha sett. Men dermed får vi også møte en Grieg uten føleri selv om vi kan synes det blir for tørt innimellom. Klarest taper den litt røffe Halling op. 47 nr. 4 som bør tåle noen kast i svingene og ikke helt liker å bli framført med akademisk saklighet.
|
