Dvorak: Klavertrioer komplett, Grieg Trio, Simax PSC 1256
Grieg Trio er i dåpen bokstavelig talt. I disse dager står de fram som nye ledere av den internasjonale kammermusikkfestivalen i Stavanger. Samtidig med at første åpningsakkord slåes foreligger også en dobbelt-CD av dem med Dvoraks fire klavertrioer.
Bedre tror vi neppe det kan gjøres. Sine mange operaer og ni symfonier til tross, det er kammermusikken Anton Dvorak i første rekke vil bli husket for. Her når han et mesterskap som bare en Brahms av samtidige kan vise maken til.
Klavertrioene er essensiell Dvorak. Her trenger han inn til beinet og viser et nærvær uten like. Samtidig trår det melodiøse fram hos ham uten at det blir sentimentalt. De fire trioene er nesten symfoniske i sin velde. Men for de som venter seg samme forførende velklang som i symfonien fra den nye verden, må vi skuffe. Dette er ikke musikk laget for galleriet. Men snarere for den som lytter.
For her er det kammertonen som nagler deg fast, ingen indianske folketoner eller spenstige nestenboogierytmer. Ribbet for den store orkesterpaletten trer musikken desto sterkere fram. Det er dette som blir så besnærende med musikk som dette.
Dette er musikk som kaller på nytelsen. Allerede lenge før den avsluttende Dumky-trioen blir vi fengslet av Dvoraks musikk. Selvfølgelig er det Dumky-trioen, den siste han laget, som er denne dobbelt-CD’ens høydepunkt. Den var skrevet i 1890, dvs. mens han sto på toppen av sin karriere. Han følte seg sterk nok til endelig å kunne befri seg fra det klassiske skjemaet som holdt kunstmusikken i Europa i sitt favntak. Her bruker han en folkelig form i alle de seks satsene. For alvor kunne han tre fram som den slaviske komponisten han egentlig var.
Men også trioen i f-moll som innleder de to CD’ene skaper stor høyde. Det var den nestsiste av hans fire, komponert på begynnelsen av 1880-tallet. Det er også den lengste av hans fire klavertrioer. 40 minutter tar det å komme gjennom den. Han skrev vel engang ikke symfonier av denne lengden?
Dette er Dvorak på det største og også mest inderlige. Her får man anledning til å komme nær en stor komponist på en helt unik måte. Et must for enhver musikkelsker. Det er i år 100 år siden den store bøhmiske mester døde. Noen bedre markering enn dette kunne han neppe få!
