Susanne Staun: Hilsen fra Rexville, Piratforlaget 2012, 314 s.
Susanne Staun lar årets roman finne sted i rommet hvor det grøsseraktige og uhyggelige råder. Vi får et innblikk i de merkelige, bisarre og uhyggelige sidene av menneskesinnet. Igjen er det rettsmedisiner Maria Krause som er hovedpersonen. Mens hun gjør undersøkelser i sitt daglige arbeid som rettsmedisiner dukker spøkelser fra fortiden opp. Og parallelt med hennes daglige arbeid som rettsmedisiner har dette en sammenheng, formørker og gjør at hennes ordinære arbeid blir blandet opp i en sak med uhyggelige sider.
Dette er ikke en tradisjonell krim men noe som langt på vei er en grøsser. Du tror rett og slett ikke at menneskesinnet kan bli så forvridd og sykt som Susanne Staun beskriver det. Men hun legger ved dokumentasjon med henvisninger på hvor virkelig og reelt disse problemen faktisk kan være i virkeligheten. I vår opplyste tidsalder. Mens vi snakker om humanisme og menneskekjærlighet.
Jeg vil ikke rangere denne boken som hennes beste. Til det synes jeg at sammenkoblingen mellom rettsmedisineren og hennes personlige fortid med de virkelige hendelsene blir for påtatt og kunstig.
Men at hun setter søkelys på noe som kan være et gruoppvekkende problem, heldigvis ikke så mye utbredt, er sikkert og visst. Og en skikkelig grøsser av en bok er det.
