Sofia Gubaidulina: The Canticle of the Sun (1997), Musikk for fløyte, strykere og slagverk* (1997)
Mstislav Rostropovitsj – cello og slagverk, London Voices, Emmanuel Pahud*, London Symphony Orchestra*, dir: Mstislav Rostopovitsj*
EMI 5 57153 2
For bare et par år siden sto hun i forgrunnen her hjemme ved framførelsen av sin fiolinkonsert under ULTIMA-festivalen. Hun fortjener å bli trukket fram, uten tvil er hun ev verdens ledende komponister i dag.
Sofia Gubaidulina skrev The Canticle of the Sun til ære for den hun kaller århundrets største cellist til hans 70-års dag. Det er Mstislav Rostropovitch som får denne æren og han spiller også solopartiet på denne innspillingen.
Verket er bygget opp rundt hans cello. Francis av Assisis har skrevet det som danner tekst- og meningsgrunnlaget. Det er ikke noe verk i tradisjonell forstand. Mot et kor og noen slagverksinstrumenter står den dype og rike tonen av celloen. Derfor trekkes de vokale partiene noe tilbake for soloinstrumentets mørke og varme klang. Tyngdepunket ligger på celloens uttrykk.
Bare avbrutt av stemmene, sprø toner fra en celesta og enkelte slagverksinstrumenter, ‘taler’ Gubaidulina til oss, lavmælt og hele tiden med celloen som den beskrivende framherskende parten.
Derfor blir det et vendepunkt når musikken ‘snur og vi hører fløyten til Emmanuel Pahus og London Symphony Orchestra i Musikk for fløyte, strykere og slagverk fra 1994.
Over 70 år gamle Gubaidulina har her skrevet to bemerkelsesverdige verk. Hun er sitt eget tonespråk og sin egen form svært bevisst, uten påvirkning av gjeldende retninger og konvensjoner. Faktisk mer å forundres over er at EMI kommer med slik ‘smal’ musikk i en tid som dette. Desto mere prisverdig!
