Gunnar Staalesen: 1950 High Noon, (annet bind av påtenkt trilogi), 552 sider, Gyldendal 1998
Dette er andre bindet av Gunnar Staalesens store Bergens-fortelling, som starter med det ikke-oppklarte mordet på konsul Frimann i 1900. Også denne historien, som er en fri oppfølger av den forrige, starter med et mord.
Forfatteren anvender seg dels av kriminalfortellingens teknikk og handling samtidig som han spenner opp det store episke lerrettet i en fortelling om Bergen, denne gang omfatter epoken 1930 til langt ut på 1950-tallet.
Som handlingskrydder får vi altså tredveåra, krigen og amerikansk kulturpåvirkning i etterkrigstiden, derav tittelen High Noon.
Det er mye stoff Gunnar Staalesen vil formidle. Vagt aner vi at hans ankerpunkt er teateret, Den Nationale Scene. Noe av problemet er at stoffmengden er stor og at han i det episke omfanget har med så mange historier og skikkelser at det stundom blir vanskelig å vite hvem som er hvem.
Noen bergensk såpeopera er dette såvisst ikke. Han eier en fascinerende fortellevne som gjør boka spennende og lettlest. Imponerende er også de historiske bakgrunnskulissene for faktiske begivenheter. Særlig fra begivenhetene under siste verdenskrig.
Nordahl Grieg skildres i et noe litt ubehagelig nærbilde som en av handlingens 10-20 sentrale personer (for 30-talles del), uten at navn nevnes. Her kunne han enten valgt å ha vært noe mer beskyttende – eller tatt skrittet fullt ut.
Spennende, fascinerende – og anti-såpe er karakteristikken vi vil gi.
