Det er uomtvistelig én ting vi kan slå fast med sikkerhet etter gårsdagens konsert: det gjorde avgjort godt å se en kvinnelig dirigent på podiet. Det er rett og slett en sjeldenhet å oppleve kvinnelige dirigenter selv i et land som mener seg å ha kommet et rimelig stykke på vei i likestilling.
En annen ting som kan slåes fast er at Oslo-filharmonien har et fenomenalt godt grep om Tsjaikovskij. Det begynner riktignok å bli noen år siden at deres CD-utgivelser med Tsjaikovskijs symfonier ble hyllet av internasjonale kritikere for å være de beste som noengang er blitt foretatt, men det sitter fortsatt i fingrene. Eller for å si det mer presist: det sitter i veggene og i hodene på musikerne. For maken til orkesterprakt er det ikke hver dag vi opplever. Det riktig smeller i de voldsomme tuttipartiene.
Oslo Konserthus 21.1.2016 Bjørn Kruse: Chronotope – konsert for klarinett og orkester (urframføring.), Tsjaikovskij: Symfoni nr. 5, Oslo-filharmonien, dir.: Han-Na Chang, Fredrik Fors – klarinett
Så er Tsjaikovskijs femte en praktsymfoni som skal spilles med stor utfoldelse og fremføres med ‘bred pensel’. Det varmet godt å oppleve et orkester som Oslo-filharmonien i Tsjaikovskij en kveld som dette!
Han-Na Chang er kjent som en fremragende cello-utøver. Den ennå ikke 40-årige koreanske kvinnen har bl.a. studert med Mstislav Rostropovitsj. Det er relativt nylig at hun har plukket opp dirigentpinnen.
Om det innledende verket, urframføringen av klarinettkonserten til Bjørn Kruse, er det lite vi kan si all den stund at verket berørte oss i liten grad.
