Ellory: Mørkets engler, Vega Forlag 2011, 559 s.
Mørkets Engler er ingen krim-bok du leser med lett hjerte. Det er rett og slett en grufull beretning om menneskets mørkere sinn, om det ukjente og forferdelige som ligger dypt gjemt der inne. I tillegg er boka relativt fyldig med masse nøye-beskrivende detaljer. Det går på bekostning av spenningen i store deler. Først mot slutten holder du fast i bokomslagene og legger den ikke fra deg.
Vi føler en kriminaletterforsker i NYPD. Han er ingen grei fyr, følger sine egne regler og sin egen teft. Dessuten er han sta og hissig, drikker for mye og oppfører seg rett og slett som en drittsekk mot sin familie. Men ett har bitt seg fast i hodet hans: han skal løse saken med de åtte likene som er funnet av unge jenter.
Handlingen fører oss med på en lang reise hvor det tilsynelatende rene og uskyldige på langt nær viser seg å være det det framstår som, enten det er politi eller barnevernsmyndigheter.
Det blir kanskje for mange detaljer om pub’er og gatekryss i New York (forbausende at Ellory er engelsk!) og boka lider også av enda en skjemmende svakhet: forfatteren lar (kanskje) sitt private eller selvopplevde syn på hvordan enkelte kvinner oppfører seg i en skilsmissesituasjon farge mye av handlingen og personene.
Utenom det er det en krim som styrer unna de fleste klisjeene og lar deg komme tett innpå hovedpersonene. Her er ingen biljakter eller vanvittig usannsynlige slagsmål men en beretning som går rett inn på nerven av det ubehagelige og grufulle i menneskesinnet.