Bergen Beethoven-festival
Grieghallen Bergen Filharmoniske Orkester
Harmonien i Bergen arrangerer Beethoven-festival i tidsrommet 5.-14. mars. Kulturspeilet besøkte festivalen p selve kvinnedagen, 8. mars, da Beethovens 1. og 9. symfoni stod på programmet. Bergen Filharmoniske Kor og -Orkester, samt de fire solistene, serverte publikum et sterkt møte med den verdenskjente komponistens første og siste symfoni.
Allerede etter første del høstet orkesteret kraftig applaus. 1. symfoni er munter og lekende, noe som passer fint til orkesterets romantiske spillestil i deres tolkning av stykket. Det lyder å bløtt, så bløtt – av Bergens Filharmoniske Orkester, når maestro Janos Fürst holder i taktstokken. Symfonien består av fire deler, som stadig veksler mellom hurtig og langsomt tempo. I både første og siste sats spilles hovedtemaets første toner adagio, før det glir over i allegro. Særlig i siste sats er denne kontrasten mellom dvelende og springende toner betagende og her mesterlig tolket og fremført.
I 9. symfoni bobler fortsatt bløtheten frem, men stykket er samtidig hardere, sterkere og rommer større kontraster. Vekslingen mellom tyngre markeringer og undrende letthet ble her formidlet i et velbalansert uttrykk. Særlig skal tredje sats fremheves som vakker og apellerende – myk som drømmende fløyel. Likevel er det siste satsen som imponerer mest, idet musikken her blir total – den formelig overtar salen.
I løpet av festivalen står Bergen Filharmoniske Orkester for fire av i alt seks konserter, samtlige fire under ledelse av Fürst. De to andre konsertene oppføres av det engelske orkestererNorthern Simfonia, ledet av Heinrich Schiff. Mens det engelske orkesteret fremfører stykkene nær opptil slik det lød p 1800-tallet, fremfører Bergens-orkesteret noe annerledes: mer romantisk i stilen og dessuten ved å bruke solister. Noe av målsetningen ved festivalen er å vise fram andre sider av Ludvig van Beethovens musikk, som blant folk flest begrenser seg til å gjelde skjebnessymfonien. Lørdagens konsert representerer både kjent og mindre kjent av Beethoven – en harmonisk sammensetning.
Solistene skal og bør nevnes. Hentet fra Sverige for anledningen, gjorde Anne Bolstad en solid innsats som sopran. Mezzosopran Ingebjørg Kosmos sang var praktfull. Derfor er det synd at stemmen ikke kom helt til sin rett i forhold til de tre andre. Polske Krzysztof Borysiewics fremførte en personlig og dvelende bass, kanskje med tendenser mot baryton, som har vært Borysiewics’ nivå inntil nylig. Tenoren ble tilfredsstillende fremført av amerikaneren James O’Neal.
Solistene er blitt mye fremmet i dagspressen i forkant av konserten; noe som kanskje ikke står i forhold til deres korte opptredelsestid. Ikke desto mindre rommer partiene mellom solister og kor noe av konsertens mest majestetiske uttrykk. Her møtes solistene, koret og orkesteret i Friedrich Schillers ode til gleden. I denne Beethovens hylling av gleden, skapt i en av hans mest depressive perioder, koker sangen og musikken formelig over, ved et punkt der ordene oppløser seg og sangen slutter å være språk – absorberes i musikken. Sammen hever her sang og musikk ord og toner til et lydbilde som fasinerer, insisterer og forfører.
Dirigent Fürst gjør en fremragende jobb i tilnærming til og fremførelse av Beethovens verker. Orkesteret leverte musikk med nerve. Samtidig må koret fremheves som glimrende: de opptro med engasjert sang på sitt beste. Totalt sett, i en fremførelse av stor tyngde, stor kraft og gledesfyllt lek, leverte de over 150 medvirkende på scenen en konsert av høy kvalitet. Responsen var velfortjent: Bergenserne gav stående applaus.
