Camnilla Läckberg: Havfruen, Gyldendal 2009, 413 s.
Camila Läckberg har gjennom noen år vært en av Sveriges ledende krimforfattere. Hun har stått bak en rekke suksesser og er oversatt til flere språk. Årets bok er skrevet over samme lest som kjennetegner hennes bøker, finurlig og nesten langsomt beskrivelse av småbymiljøet i Fjällbacka, et lite småsted på vestkysten ikke langt fra Strömstad.
Hun bruker Fjällbacka og nærliggende omegn som bakgrunnsteppe for sin skriving. Hun er selv født der og beskrivelsen hennes av det lille kystsamfunnet gjør at bøkene hennes får en tetthet og nærhet som styrker troverdigheten. Dessuten gjør hun en psykologisk vri som er heller litt uvandt på våre breddegrader. Hun går gjerne tilbake i tiden, nøster opp glemte hendelser og skriver nitid og nøye om privatlivet til de tett sammenbundete familiene i Fjällbacka.
Dette gjør at man ikke alltid kan se på bøkene hennes på en helt tradisjonell måte. Det tette famililivet, som hun beskriver i ofte svært nærliggende detaljer, kan ofte oppfatte som banalt og trivielt, nesten i stilen ungpikeroman. I årets bok går det svært mange sider til før handlingen virkelig løfter seg. Men bokas siste tredjedel er til gjengjeld en spenningsroman av aller beste gysende sort. Selv om du kanskje aner endel av plottet helt før de aller siste sidene, dukker det opp stadig nye og overraskende vendinger. Dessuten legger hun inn en bit noe tradisjonell melodramatikk som egentlig ikke har så mye med plottet i boka å gjøre – men hva hadde en spenningsbok vært uten banal melodramatikk? – som åpner opp for at du vil kaste deg over hennes neste bok: hvordan gikk det?
Årets bok har et gjennomgående tema: omsorgssvikt. Dessuten legger hun inn en innflyttende göteborgare til Fjällbacka som under handlingens løp debuterer med en roman. Dermed får hun høstet mye av sin egne erfaringer med bokbransje og innpåslitende media.
Vi kan mer enn gjerne anbefale årets bok på det varmeste.
