Haydn: London-symfoniene vol. 2 (nr. 95, 96, 98, 100, 101 og 104)
Orchestra of the 18th Century dir.: Frans Brüggen
Disse symfoniene er essensen av Haydn og essensen av Frans Brüggen. Den tidligere sjefsdirigenten for Stavanger Symfoniorkesterhar neppe kommet høyere i sitt mesterskap enn i tolkingen av disse symfoniene.
Innspillingene ble foretatt på begynnelsen av 90-tallet og er fra konserter i Amsterdam og Vredensburg med Brüggens eget Orchestra of the 18th Century som her spiller på såkalte ‘autentiske’ instrumenter. Det er dette som er med på å gjøre disse innspillingene genuine. Foruten et orkester og dirigent som forstår hverandre svært godt er den levende stemningen som oppstår på en konsert med på å gjøre dette til opptak som er helt særegne. Intet kan erstatte den elektriske atmosfæren på en konsert.
Frans Brüggen må regnes for å være en av vår tids fremste formidlere av før-romantisk musikk. Hans bakgrunn som kammermusiker på blokkfløyte gjør at han har en svært presis sans for det detaljerte og presise. Han må regnes som en av forgrunnsfigurene når det gjelder bruk av orkester med såkalte tidsriktige eller ‘autentiske’ instrumenter.
Det eksisterer mange innspillingert av disse symfoniene, i de senere år også såkalte ‘autentiske’ innspillinger hvor også orkesterstørrelsen er minimalisert ned til den bemanningen som gjaldt på Haydns tid. For en tid er det ikke tvil om at slike opptak gjorde godt som en motvekt mot all sløsingen av etterklang en fikk med de store symfoniorkestrene, her er kanskje Berlin-filharmonikernes innspillinger med Karajan det frenste eksemplet.
Dette orkesteret er ikke redusert. Orchestra of the 18th Century er riktignok ikke på120 menn og kvinner, men det er atskillig større enn orkestrene var på Haydns tid. Det gjør godt igjen å høre et ‘stort’ symfoniorkester i disse symfoniene. Bare det er nytelsen verdt. Strykerklangen er svært presis og man fornemmer lite av det som kunne skjemme et stort orkester i slik musikk.
Haydns symfonier er kronen på verket i hans symfoniske mesterskap. Han var skaperen av den moderne symfoni, slik vi ser det i dag. Av hans enorme produksjon på 104 symfonier er fire femtedeler skrevet for store middager og aftensunderholdning på fyrst Esterhazys slott. London-symfoniene oppsto etter at komponisten hadde frigjort seg fra dette stavnsbåndet og var blitt invitert til lengre opphold i London som fri kunstner. Her ledet han konserter med egne verk hvor disse symfoniene var de sentrale og gjorde stor lykke.
Symfoniene ble skrevet flere år etter Mozarts død og noen år før Beethoven fant sin egen form. De er imidlertid selve høydepunktet hos Haydn. Her har vi en versjon av dem som vil stå seg.
