Øygruppa Færøyene ligger midtveis mellom Bergen og Island. Språket de snakker her er også en blanding av vest-norsk og islandsk (gammal-norsk ).
Det er en fascinerende øygruppe. I flere år har den toppet National Geographic Society’s lister over reisemål. Øyene kan ikke by på palmer, laguner og sandstrender, snarere regn, blåst og kulde – her er det alltid vær! Likevel topper de alle oversikter.
Ottar Fyllingsnes og Harald Hognerud (fotos): Færøyane, Skald forlag 2016, 304 s.
Svaret ligger i den fascinerende naturen. Skarpe klipper reiser seg brått opp fra havet. Selv vest-Norge må finne seg i å melde pass. Jordsmonnet er karrig og det er først i de siste årene at fisket har kunnet ta seg noenlunde opp. Derimot er det som navnet sier, fårenes øy. Her er det sauer og atter sauer.
Færøyingene har alltid følt en viss tilknytning til Norge. Olsok feires eksempelvis midt på sommeren som deres nasjonaldag. Ormen Lange er et populært båtnavn samtidig som verselinjene i kvadet ofte resiteres på fester og sammenkomster.
Ottar Fyllingsnes har vært bergtatt av disse øyene i åresvis. Sammen med fotografen Harald Hognerud har han utgitt denne boka og forteller fritt om øygruppa. Det er blitt en praktbok. Ikke bare viser den litt av det som fascinerer, den veldige naturen, men også fra dagliglivet i en så karrig del av verden. Han gir oss store glimt av øygruppas historie og dens kultur – samt levende mennesker som finner sitt utkomme her. Siden det på mang måter er så likt Vestlandet er det ikke til å undres at kirke og religion står sterkt i dette samfunnet. På omtrent hvert nes ser du en liten hvitmalt kirke.
Som forfatteren bergtaes du av naturen, gjengitt her i fotograf Hogneruds bilder. Sterkest inntrykk gir likevel møtet med den vanlige færøying. Livsmot, vest-norsk lynne. Du kjenner deg så altfor godt igjen.
Stor var min overraskelse da jeg mot slutten leste at min ungdomsvenninne var viet et helt kapittel, som innflyttet færøying og kunstner. Hvilken overraskelse!
Alt er ikke bare idyll og velstand på øyene i havet. Det er et lite øysamfunn som er sårbart, eksempelvis for svingninger i fiskebestanden. Men likevel er det noe absolutt fascinerende ved disse øyene. Som Astrid Luihn sier, vokst opp i Groruddalen, nå bosatt på Færøyene i flere tiår: lyset, menneskene, tonen, folket, kulturen, naturen!
Heilt fantastisk!
