Heldige må vi være

Heldige må vi være i dette landet – eller i denne byen – som to dager på rad kan få oppleve Rachmaninovs virtuose verk Paganini-variasjoner med to forskjellige orkestre og solister. Torsdag tro Oslo-filharmonien til med den unge tsjekkiske pianisten Vondracuk. Fredag opplevde vi rumenske Dariescu.

Oslo er i den heldige situasjon at vi har to symfoniorkestre med over hundre medlemmer hver. Begge har et stort kaliber. Oslo-filharmonien selvfølgelig fremst og tyngst med rutine og erfaring og ikke minst store internasjonale suksesser. Men etter at Operaorkesteret fikk eget sted å være med eget prøvelokale i 2008 er det bemerkelsesverdig å notere hvordan det utvikler seg. Det er blitt fynd og klem i orkestergraven og utvilsomt har de store symfoniske framføringene med Mahler og Sjostakovitsj bidratt sterkt til dette. Selvfølgelig må Bjørvikas grandiose akustikk ta sin del av æren, på dette feltet kommer ikke Oslo Konserthus engang opp i ankelhøyde.

Den Norske Opera & Ballett 30.9.2016 György Ligeti: Concert Românesc, Rakhmaninov: Rapsodi over et tema av Paganini, Schumann: Symfoni nr. 3 ‘Rhin-symfonien’, Alexandra Dariescu – klaver, Operaorkesteret, dir.: Clemens Schuldt

Alexandra Dariescu viste et finstemt og lydhørt spill. Hun la seg inn som del av uttrykket – av orkesteret – og forsøkte på ingen måte å dominere som soloartist. Derned kom hun kanskje nærmere Rachmaninovs egentlige intensjom enn hva vi opplevde i Oslo Konserthus. Med hjelp av den praktfulle akustikken ble det en nytelsesstund uten like.

Et ungdomsverk av Ligeti og Schumanns Rhin-symfoni var de andre verkene på denne konserten. Ligeti var da han skrev sin Romanesc helt i begynnelsen på sin komponistkarriere og ennå sterkt påvirket av Bartok og Kodaly, noe vi tydelig hører her. Men vi merker allerede konturene av det som skulle komme, orkesterverkene som med sine glissandi og tone-clustre dannet grunnlaget for den magiske musikken til En Romodysse.

Schumanns sprelske og levende Rhin-symfoni hører med til hans mest spilte verker. Du hører bokstavelig talt hvordan Rhinen sprudler av gårde gjennom stryk og harde strømvirvler, borger med tårn som kneiser opp og vinrankene oppover åssidene. Ved Lorelei leker Rhindøtrene, du kan så å si høre de forføreriske plaskene.

Den unge dirigenten Clemens Schuldt holdt et håndfast grep om framføringen. Særlig i Schumanns symfoni opplevde vi autoritet og innlevelse.

Herlig musikk!