Anne B. Ragde: Kunsten å krangle, Gyldendal 2003, 82 s.
Kunsten å krangle er skrevet ut fra filosofien om at en god krangel forlenger både livet – og samlivet.
Boken er en hyllest til krangling, par i mellom. Den formidler en krangleiver på nivå med hormonelle tenåringer. ”Intet argument er for usakelig” er tommelfingerregelen her. Poenget sies å ikke nødvendigvis være å vinne, men helt klart å fornærme motparten mest mulig. Det skal altså krangles med god samvittighet. Ragde gir oss en soleklar oppfordring, men de skitne knepene kunne det godt vært flere av.
Hvordan noe oppfattes, har mye med forventninger å gjøre. Mine forventninger til denne boken var å tilegne meg noen raske og lettkjøpte triks (til en eventuell helge krangel), og en viss grad av saklighet. I lys av dette kan boken beskrives som tullete, lettvint og lite matnyttig.
Men i løpet av lesningen ble jeg oppmerksom på andre ting som gav meg mer valuta for pengene. I stedet for ramme alvor fikk jeg nyte godt av meget tørrvittige, lattervekkende, satt på spissen av noen fiktive krangler. Dette er faktisk en søt liten tullebok med selvironi, og Ragde skriver med et lite glimt i øyet så å si. Egentlig er den en liten glad-bok som ufarliggjør hverdagskrangler.
En søt liten hissigpropp av en bok.
Anne B. Ragde (f. 1957) har utgitt både romaner og novellesamlinger, bøker for barn og ungdom og humoristiske tekster. Hun fikk Brageprisen i 2001 for biografien Sigrid Undset.
