John Tavener: Lament for Jerusalem, Angharad Gruffydd Jones – sopran, Peter Crawford – kontratenor, Choir of London and Orchestra, dir.: Jeremy Summerly, Naxos 8.557826
John Tavener var ved siden av Arvo Pärt og Gorecki 90-tallets nye store navn innen den skapende tonekunsten. Disse tre komponistene sto for ny-enkelheten, tilbake til den rene tone. Helst var også musikken deres tungt religiøst inspirert. Pärt hentet mye av sin inspirasjon fra flere hundre år gamle bysantiske hymner, Tavener gikk et personlig steg enda lenger, han konverterte til den gresk-ortodokse delen av kristendommen.
Man vet altså hva man får når man setter seg ned for å høre på John Taveners musikk. Her er det intet grensesprengende pling-plong, ingen nye barrikader som settes opp, eller grenseskiller som rives ned. Men det er heller ingen søtsuppe og kitsch og det vil være drøytt å hevde at han spekulerer på den nyreligiøse bølgen.
Men at liv og musikk går mye sammen for den engelske komponisten er ikke til å legge skjul på. Hans musikk er også vakker – gjerne mystisk hvis man foretrekker å si det. Derfor blir det også en nytelse å høre hans overjordiske musikk. Men man behøver ikke overgi sin sjel til de østromerske trossetninger for å få utbytte av musikken.
Dette nye verket framføres dels på gresk og er i 2004 blitt framført i Jerusalem, Ramallah og Betlehem. Slikt kan være interessant å merke seg, for flere enn Tavener ser hvilken kraft musikken kan ha til å bryte opp fastlåse posisjoner i Midt-Østen. Tekstene er hentet fra jødiske, kristne og islamittiske skrifter. Felles for dem er budskapet om fred uansett hva man tror på. Det å leve sammen i harmoni skal gjelde alle, uansett hva vi tror på eller hvilke tradisjoner vi har.
I likhet med mye av Taveners musikk får du gode øyeblikk med den intense roen i stykket. Det gjelder og få av seg spenningene og slippe musikken til!
