Tom Wolfe: En helstøpt mann, 557 s. Aschehoug 1999
Jeg var skeptisk da jeg startet å lese denne mursteinen av en bok. Men etterhvert fengslet fortellingen. Tom Wolfe fører oss inn i et miljø hvor han gjør morsomme og avslørende riss av vår tids borgerskap i USA: de nyrike små- og storjappene som uten dannelse og sans for kultur bare buser på.
Dette er bokas styrke. Vi kan derimot spare oss for den innlagte filosofiske pekefingeren: det er gjennom stoiske handlinger og tenkesett at rettferdigheten skjer fyllest og det unaturlige inntreffer. Slikt svekker denne fortellingen hvor det faktisk myldrer av morsomme detaljer og beskrivelser.
Spennende er den også. Tom Wolfe har en usedvanlig god fortellerhånd. Derimot likte vi ikke helt at de norske oversetterne legger døladialekt i munnen på ‘den helstøpte’, selv om han er fra tjukkeste sørstatene. Noen og enhver fra Brumunddal ville ha grunn til å steile over denne sammenlikningen!
