Herlig, herlig!

Esa-Pekka Salonen: Helix for orkester, Klaverkonsert, Dichtonome for klaver solo, Los Angeles Philharmonic, dir.: Esa-Pekka Salonen, Yefim Bronfman – klaver, Deutsche Grammophon 477 8103

Dirigenten Esa-Pekka Salonen har nå i flere år befunnet seg i en nærmest drømmetilværelse. Bosatt i solfylte California har han fått et av USA’s ledende symfoniorkestre til rådighet og samtidig fått oppført en av verdens flotteste konserthaller, Walt Disney Hall. Med dette til rådighet har han fått anledning til å prøve seg videre fram som komponist som han egentlig mener han er.

Om ikke så lang tid overtar Gustavo Dudamel ansvaret for Los Angeles Philharmonic (og den gedigne Walt Disney Hall) og Esa-Pekka Salonen vender tilbake til isfrosne Finland og hustrige London hvor han skal lede Philharmonia Orchestra.

Noe av hva han har fått utrettet i Los Angeles materialiserer seg på denne nye CD’en. Det er relativt ferske komposisjoner fra Salonen med Los Angeles Philharmonic som spiller og Yefim Bronfman som utøver. Og med komponisten selv som dirigent.

Hovedverket på denne CD’en er selvsagt klaverkonserten som ble urframført i New York 2007 med samme utøver som på dette opptaket, Yefim Bronfman.

En samtidskomponist som skriver en klaverkonsert med overveiende tonale vendinger uten å ty til for mye tjukke ‘publikumsvennlige’ smørerier? Å joda, det lar seg absolutt høres. Klaverkonserten er en flott konsert med store tekniske utfordringer for solisten, jublende løp for klaveret og flotte orkestrale partier. Om du ikke faller for den herlige duellen mellom bratsj og klaver i førstesats vil du avgjort bli tatt av de tette orkesterpartiene og nesten rachmaninov’ske utfoldelsene for klaver.

Førstesatsen blir et intenst løp mellom orkester og klaver. I annensatsen roer det seg ned og det ligger et streif av senromantikk over musikken i denne satsen, inntil sistesatsen kuliminerer med et overflod av orkesterklang, etyde-liknende partier og et tema som egentlig er en akkord. I hele konserten merkes det at det er en avgjort god orkesterkjenner som ligger bak. Det er spennende å høre hvordan han makter å involvere klaveret i spennende partier som stiller store krav til teknikken.

I forhold til klaverkonserten blir orkesterstykket Helix nærmest en forsmak. Orkesterkjenneren Salonen setter sitt sterke preg på dette stykket, det blir nesten for mye utflytende deilig orkesterklang hvor du også kjenner igjen litt av Finlands for tiden største komponist Rautavaara, samt en liten dasj ‘hav’, her og der.

Overraskelsen på denne CD’en er klaverstykket Dichtomie. Ekvillibristisk, kraftig og overstrømmende, det er som en syntese av Liszt og Rachmaninov med en liten stenk Prokofiev attåt.

Klaverkonserten er herlig musikk. Det er ny musikk befridd for modernistisk pling-plong og søtladne publikums’vennlige’ svisker. Herlig, herlig!