Oslo Konserthus 18.4.2002 Mendelssohn: Fiolinkonsert, Beethoven: Symfoni nr. 3, Oslo-filharmonien, Hilary Hahn – fiolin, dir.: Hugh Wolff
Det ble unge Hilary Hahn som ble den minnesrike opplevelsen fra denne konserten. For det som var åpenbart ved forrige konsert i Oslo (februar i år) var desto mer tydelig her: i denne nesten utslitte og kanskje litt for mye spilte fiolinkonserten avslørte hun seg som en virkelig orkesterleder. Fra første buestrøk tok hun viljesterkt tak i tempoet: her skulle det være som hun bestemte!
Det holdt. Det holdt i mer enn massevis. For et ydmykt orkester og lydhør dirigent stilte villig opp for denne 22-åringen og lot hun få det som hun ville.
Dermed berget hun en fiolinkonsert som, for å være ærlig, kan virke noe sliten. Men med grepet fra den amerikanske fiolinisten var vi befridd fra å bry oss med slike bagateller. Her ga hun oss en høyreist versjon av selve klassikeren av fiolinkonserter – og vi kan nesten ikke vente på CD-utgivelsen!
Vi kan gjerne sammenlikne med andre fiolinutøvere, også med de som av ulike grunner frekventerer Oslo Konserthus – og sikkert vil gjøre det i tiden framover. For der Anne-Sophie Mutterer dynamisk og energisk, er Hillary Hahn poetisk og lyrisk i sammenlikning.
Hun har et nesten umenneskelig program for tiden og det er beundringsverdig at hun viser et slikt overskudd som hun gjorde i Oslo Konserthus. Før Oslo besøkte hun Roma og Gøteborg og når går kursen videre til Los Angeles og Vancouver før Hong Kong og Singapore kaller.
Hugh Wolff ledet en framføring av Beethovens Eroica-symfoni hvor han styrte unna de fristelsene som Beethoven kan invitere til og som andre dirigenter lett tyr til ved framføringen av denne Napoleon-symfonien, som kan virke både krigersk og storslått i sin lengde og form. Men selv uten dette kan vi notere at orkesteret kom bedre fra denne framførelsen enn dirigenten
