Scruella deVille: Single, Gyldendal 2000, 175 s.
Dette er IKKE den norske versonen av Bridget Jones, bare så det er sagt med en gang. Scruella deVille er tjuetretten år, bor i Oslo og er single. Men der både Ally McBeal og Bridget Jones er nevrotiske og ulykkelige, er Scruella vidunderlig politisk ukorrekt og og slett ikke ulykkelig. ( Hennes betraktninger og meninger om Valgerd Svarstad Haugland er alene nok til å anbefale boka!! )
Hun tar for seg av singel-livets gleder, om det så gjelder å kjøpe oppblåsbar sofa i slangemønster eller å ha uhemmet sex med en hun traff i en bar klokka 02.30 en tirsdags morgen.
Dette er ikke en sammenhengende historie. Det er små essays, kåserier og fragmenter av tekst og samtaler, satt sammen til et collage om det å være singel.
I en by som Oslo hvor nesten halvparten av husstandene består av én person, mener Scruella at å leve alene har noen kanskje valgt selv. Eller kanskje det bare ble sånn. Uansett er det på tide at både familien og sanfunnet ( spesielt Valgerd ) godtar at det finnes et liv utenfor parforholdet.
Scruella deVille skriver svært bra, det er antageligvis det beste ved denne boka. Det flyter av seg selv, men man må høre etter. Enkelte vil også hevde at det er på tide med en motvekt til Bridget Jones og alle de andre som sliter med å være vellykkede, noenogtredve, enslige og hippe. Det er kanskje sant. Men Scruella surfer likevel på den samme bølgen.
