Beethoven: Klaverkonsert nr. 1, Symfoni nr. 7, Berlin-filharmonien, dirigent og solist: Daniel Barenboim, Berliner Philharmoniker Im Takt der Zeit CD9, Konsertopptak 12.11.1989
Historie skrives. I 1989 faller muren. DDR oppløser seg selv og Tyskland blir gjenforent. Familie og venner får etter nesten 30 år anledning til å se hverandre igjen.
Det historiske øyeblikket inntreffer 9. november 1989. Da kunngjør talsmannen for SED (det østtyske kommunistpartiet) at restriksjonene på å reise fra øst til vest er opphevet. I praksis betyr det at muren ikke lenger eksisterer. Før pressekonferansen er over strømmer folk til i sine Trabanter og Wartburgere, tusener tar seg over til Vest-Berlin. Det fremste minnesmerket over den kalde krigen forsvinner. I løpet av tiden som kommer opphører Sovjet og DDR som stater og Warzawa-pakten oppløses. Den kalde krigen er over. Verden går inn i en ny tid.
12. november er det konsert i Philharmonie. Daniel Barenboim som er engasjert ved statsoperaen i øst skal dirigere Berlin-filharmonien i Beethoven og samtidig opptre som solist i hans førster klaverkonsert. Argentinsk-fødte Barenboim har lenge vært noe av et ikon for DDR-regimet. Og stjernepianisten og nå dirigenten liker seg også ved operaen Unter den Linden. At det fokuseres på ensemblespill og at stjernedyrking er et fremmedelement får han til å gå åpent ut og rose denne institusjonen.
Men nå skal han dirigere det fremste orkesteret i vest. Konserten blir utsolgt på litt over en time. Øst-berlinerne strømmer over den tidligere grensen. Jubelen lar seg avlese på denne historiske konserten. I dette konsertopptaket hører vi nærmest 17.mai-liknende ovasjoner som står i taket i Philharmonie. Tysklands gjenforening og den kalde krigs opphør forener seg med Beethoven.
Dette er verdien av et historisk opptak som dette. Bare av den grunn er denne innspillingen – den niende i serien med historiske innspillinger med Berlin-filharmonien – et ‘must’. Og smakfull er også Daniel Barenboimi sin ledelse av orkesteret og utføring av klaverkonserten.
Et CD-opptak du ikke kan unngå. I det minste for jubelens skyld